– Isabel var en solstråle

 –  Det er som hele himmelen gråter med oss i dag, sa sokneprest Gro Golimo Simonsen som forrettet under begravelsen. 

– Isabel ble bare 17 år. Hun kastet seg inn i politikken med liv og sjel, fortsatte presten.

Allerede 45 minutter før begravelsen startet var Høybråten kirke full. Flere hundre sto utenfor kirken, i øsende regnvær, under begravelsen. 

Isabel Victoria Green Sogn mistet livet på Utøya. Det var første gang hun var på ungdomsleir med AUF.

Hun meldte seg inn i AUF i fjor høst, og det gikk ikke lang tid før hun var leder av Stovner AUF.

– Hun strålte dette året, sa Golimo Simonsen.

Stort hjerte

Golimo Simonsen snakket om Isabel som en levende og positiv jente. 

– Hun var en sterk person som aldri ga opp. Hun hadde et stort hjerte og ville at alle rundt seg skulle ha det bra. Det er Isabel i et nøtteskall, sa soknepresten. 

– Hun var en gledesspreder, som var så snill, fortsatte hun.

Under begravelsen sang Camilla Andersen og Cathrine Haugeli Halvorsen Amanda McBrooms «The Rose», Lewi Bergrud spilte piano og gitar, mens Torun Kirby Torbo spilte fløyte.

Aps partisekretær Raymond Johansen, Oslo Aps leder Jan Bøhler, næringsminister Trond Giske, AUF-leder Eskil Pedersen og ordfører Fabian Stang var alle møtt opp for å ta farvel med den livsglade Høybråten-jenta. Flere av dem ønsket også å si noen siste ord.

– Isabel hadde gledet seg til leiren på Utøya. Hun deltok med energi og glede. Vennene hennes sier hun alltid fikk folk rundt seg i godt humør, sa Raymond Johansen.

Bemerket seg

Johansen trakk videre fram at også Stovner Arbeiderparti var veldig stolte av Isabel.

– Hun var en 17-pring som ikke nølte med å holde tale under representantskapsmøtene, og på 1. mai holdt hun taler på både Høybråten, sa han.

Trond Giske trakk fram at Isabel allerede hadde rukket å gjøre seg bemerket i et av AUFs sterkeste fylkeslag.

– En brutal og kynisk vold gjør at Isabel ikke får lov til å jobbe med politikk lenger.

– Jeg tror ikke det er vanskelig for de som fikk møte Isabel å huske henne med et smil, sa Giske. 

Deltok alltid

Med tårer i øynene fortalte nestleder i Oslo AUF, Vegard Wennesland, at Isabel var et viktig medlem i fylkeslaget.

–  Isabel var nesten mer på kontoret enn de som jobbet der. 

Taleren Isabel beskrev han som historisk korrekt og sylskarp i argumentasjonen. 

– Isabel var unik. Hun tok med seg den politiske interessen sin inn i organisasjonen, og spedde på med det sosiale. Det er nok den glade og sosiale Isabel jeg kommer til å huske best. 

Jan Bøhler leste opp et innlegg Isabel selv skrev en måned før hun brutalt ble revet bort. Innlegget ble avsluttet med følgende avsnitt:

«Jeg angrer ikke et sekund på at jeg meldte meg inn i AUF. Jeg tror heller jeg hadde angret mer om jeg ikke gjorde det. En mer fantastisk gjeng skal man lete lenge etter. Følelsen av å bli inkludert i viktige samfunnsspørsmål er fantastisk, og politikk er noe jeg vil fortsette med i lang tid framover.»

Det fikk hun ikke muligheten til. 

Før kisten ble båret ut sang Henning Meling Eric Claptons «Tears in Heaven». Gravfølget strakte seg helt fra kirken til gravplassen. Mange vil savne Isabel. Hun må aldri glemmes. 

Heidi M. Skjebstad