Det inntrykket kan ha oppstått etter oppslaget i Dagbladet 8. april har det oppstått inntrykk om at ansatte på Løren transittmottak frykter økt kriminalitet hvis UDI gjennomfører planene om å flytte ankomstmottaket fra Tanum til Løren. Dette er en vinkling som vi synes er beklagelig og vi vil gjerne bruke anledningen til å distansere oss fra dette.
Ordet ”krimfabrikk” har ikke blitt brukt av ansatte i intervjuet gitt til Dagbladet, og vår hensikt har heller ikke vært å svartmale asylsøkere. I et langt intervju har det kun blitt nevnt i en bisetning det vi mener er verdt å belyse, nemlig at det kan være problematisk å skjerme og beskytte beboere fra uønskede elementer utenfra som vil skaffe seg tilgang til beboere. Dette fordi Løren er et sentralt beliggende, gammelt bygg med mange innganger og smutthull som gjør det vanskelig å ha en fungerende adgangskontroll døgnet rundt. Det er en viktig funksjon ved et ankomstmottak å fange opp en del ting, som for eksempel å identifisere og hjelpe ofre for menneskehandel.
Et element som Dagbladet ikke har nevnt er hvordan ansatte på Løren først og fremst er interessert i en faglig debatt om plassering av ankomstmottaket på Løren. Vi har gitt Dagbladet en rekke bemerkelsesverdige argumenter som ikke har kommet til syne i artikkelen. Vi som har jobbet i feltet i mange år mener at Løren ikke er særlig egnet til et slikt type mottak. For det første så vil et ankomstmottak medføre mye større trafikk (drosjer, ambulanse, politibiler, flere ansatte etc.) enn det Løren har per i dag, hvilket betyr en økt belastning for lokalsamfunnet. Dette er helt klart siden vi snakker om en tidobling av antallet asylsøkere som antakeligvis vil være innom ankomstmottaket i løpet av et år (ut ifra fjorårets tall). For det andre viser statistikk fra SSB at det forsvinner et langt større antall asylsøkere fra et ankomstmottak med sentral beliggenhet i en storby, enn et ankomstmottak som ligger mer landlig til. Dette kan blant annet medføre at helsekontoret for asylsøkere, som innehar den viktige oppgaven å teste beboere ved et ankomstmottak for smittsomme sykdommer (som for eksempel tuberkulose), ikke kan få gjennomført dette på et tilfredsstillende nivå.
Rustad sier også at det har vært lite konflikter med lokalbefolkningen ved Tanum. Dette er helt riktig, men ankomstmottaket på Tanum ligger ikke midt i et boligfelt sentralt i byen slik Løren gjør.
Vi karakteriserer samarbeidet ansatte på Løren og UDI har hatt gjennom nå snart 11 år (ikke bare 7 år som Siri Rustad har skrevet i Akers Avis) som faglig godt og profesjonelt, og preget av gjensidig respekt og forståelse for våre utfordringer. Men når man erfarer først fra avisa at UDI har bestemt at man mister sin arbeidsplass allerede om noen måneder er dette en veldig sårende og respektløs behandling av de ansatte, som uten tvil virker konfliktskapende.
Provoserende blir det når Rustad i tillegg uttaler i omtrent hvert innlegg i mediene den siste tiden at UDI har valgt Løren som sted for ankomstmottak, på bakgrunn av at de har god erfaring med Løren mottak. Er det ikke da rart at man sier opp driftskontrakten, slik at alle som jobber der og som har opparbeidet seg en unik spesialkompetanse nå vil miste jobbene sine? Hvem, eller hva, er de da fornøyd med? Et gammelt bygg med oppussingsbehov, som er vernet og som trenger mye ombygging før det i det hele tatt er egnet til et ankomstmottak med sine funksjoner? Eller de ansatte og driftsoperatør som har drevet et stabilt mottak der i snart 11 år?
Til slutt er det ønskelig å påpeke hvordan det kunne ha vært unngått en usaklig debatt hvis det hadde vært invitert fagfolk i feltet, og ansatte, til en faglig diskusjon god tid i forveien.
Hvis UDI har vært så åpne om planene som Rustad sier, så spør vi hvorfor de da ikke har informert de som blir rammet mest av avgjørelsen, nemlig lokalbefolkningen og ansatte på Løren, tidligere i prosessen.