Alnaelva er ferdig

Byrådet går bort fra tidligere løfter og sier ja til den omstridte pumpeløsningen av Alnaelva ved Alnabru. Dermed blir ikke elva en «blågrønn oase fra marka til fjorden», slik det gjerne ble formulert tidligere. Nå deler man i steden elva i to, føyer seg logrende etter transportnæringen og gir blaffen i Groruddalens innbyggere.

Det en politiker sa i går er tydeligvis ikke mye verdt i dag... Senest i juli 2009 uttalte daværende byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen at «pumping av Alnaelva er uaktuelt». Hun gjentok gang etter gang at man skulle finne løsninger som både gavnet en utvidelse av Alnabru-terminalen og de omfattende og meget omtalte planene for en gjenåpning av Alnaelva.

Merete Agerbak-Jensen er ikke lenger byråd for byutvikling. Hun måtte gå. Hadde hun lovet for mye? Da Agerbak-Jensen ble erstattet av Bård Folke Fredriksen forsto nok de fleste at saken ikke kom til å gå vår vei. Når man setter inn nye folk, er det liksom sånn at man (tilsynelatende) kan starte på nytt.

I korte trekk dreier denne saken seg om følgende: Det har i mange år vært en gjengs politisk oppfatning at Alnaelva skal være en spydspiss i Groruddals-satsingen, en blågrønn oase det skal være mulig å spasere og sykle langs – fra Alnsjøen i Lillomarka til Bjørvika ved Oslofjorden. En slags Groruddalens Akerselv. Plan- og bygningsetaten har fulgt opp politikernes retningslinjer og presentert planer for hvordan man kan få til dette. Men et sted under marsjen kom det et krav fra Alnabru-terminalen om enda mer plass, og disse to interessene har siden stått mot hverandre. Agerbak-Jensens «både og» er nå erstattet med «terminal, terminal, terminal».

Det er fullt mulig å finne gode argumenter for byrådets forslag til ny reguleringsplan for Alnabru-terminalen, men for innbyggerne i Groruddalen faller de på stengrunn. Husk! Vi er lovet gull og grønne skoger, det vi får er et terminalområde som i størrelse strekker seg fra slottet til operaen – og enda litt til…