Ap lar byrådet ta støyten

I Rådhuset er det en vits som går igjen. Den lyder som følger: Når LO sier hopp, svarer Arbeiderpartiet «hvor høyt». Heller ikke i Groruddalen er vi ukjent med tematikken, vi ser det nå på Alnabru: «Alnaelva versus (enda større) terminal». Og. «Arbeidsplasser versus innbyggernes ve og vel».

Det overrasker ikke oss at Arbeiderpartiet følger byrådet og velger terminal fremfor elv. Gang på gang viser det seg at lokale interesser er sjanseløse når kombinasjonen storkapital og fagforeninger finner hverandre i saker som har såkalt «nasjonal interesse».

Det som imidlertid overrasker oss er at politikerne legger seg helt flate overfor utbygger (Posten). De krever ingen ting tilbake. På Lørenskog hadde politikerne i hvert fall vett nok til å be om 100 millioner kroner (til gode formål i nærmiljøet) i forbindelse med byggingen av Postens Østlandsterminal. Dersom Oslo-politikerne hadde gjort det samme, kunne det blitt både terminal og elv på Alnabru – som tidligere byråd Merete Agerbak-Jensen (H) foreslo.

Det ekstra kinkige med Alnabru-saken, sett med politiker-øyne, er at samtlige partier har gått inn for å åpne Alnaelva og lage en grønn korridor fra marka til fjorden. Dette er nå ikke lenger mulig. Agerbak-Jensens etterfølger, Bård Folke Fredriksen, sier til avisa at han ikke vil ha det på seg at det var han som tok livet av Alnaelva. Men det er akkurat det han gjør, med god støtte av Arbeiderpartiet, og i denne sammenheng må Alnaelva også ses på som et bilde på myndighetens «satsing» på Groruddalen. Den grønne korridoren er tross alt hovedprosjektet i Groruddals-satsingen.

Arbeiderpartiet har klokelig latt byrådet ta støyten i denne saken. Av frykt for å miste en masse velgere har de ventet så lenge som mulig med å flagge sitt standpunkt. Årsaken er åpenbar. Da er det flere som «må dele skyld». Det samme skjedde i Nyland Syd-saken, og det samme skjer nå i Huken Pukkverk-saken.

Men neste gang LO roper hopp i Groruddalen, håper vi ikke Folke Fredriksen svarer «hvor bredt»...