|
|
| På jakt etter de gode eksemplene |
Lars Christian Lindstad fra Det norske hageselskap er på jakt etter de gode og positive eksemplene i Groruddalen. Funnene skal brukes på et seminar de kaller «Godt bomiljø Groruddalen 2004». Seminaret finner sted i juni neste år. |
| Av Kjetil Kleven - 10 / 10 / 2003 |
- Tveten gård er et godt eksempel. Her drives det godt nærmiljøarbeid, og selvsagt har gården fysiske rammer som gjør den egnet, sier hageselskapets prosjektleder Lars Chr. Lindstad. Han hadde hørt snakk om arbeidet som drives på Tveten gård av bydelen, de frivillige og enkeltmenneskene, og mener det kan belyse en type eksempler som prosjektet er på jakt etter. |
| DET POSITIVE |
- Vi synes det negative har fått for mye fokus i Groruddalen. Det er mye elendighetsbeskrivelse, sier han. - Vi ønsker å løfte fram det positive, de gode ting og det gode bomiljøet. Lindstad ønsker flere eksempler som det kan lages studier på eller som kan presenteres som det er på konferansen. På hageselskapets websider står det at seminaret blant annet skal handle om bomiljø, drift og forvaltning av grønne områder, skolers og borettslags uteområder og byggeskikk. Men også byplanlegging, boligpolitikk og Groruddalen som miljøsone. - Hva kan disse eksemplene brukes til? - Foruten et positivt fokus på Groruddalen, som kan bidra til å fjerne elendighetsbeskrivelsen, kan de skape et smittende engasjement. De kan kan for eksempel inspirere folk til å gjøre det samme andre steder. |
| FRAM MOT 2030 |
Seks aktører av ulik tyngde står bak arrangementet «Godt bomiljø Groruddalen 2004». Foruten Det norske hageselskap er Husbanken, Oslo kommunes miljø- og samferdselsetat, NLH Institutt for landskapsplanlegging, Norske Boligbyggelags Landsforbund og Grønn Hverdag representert på arrangørlista. - Jeg er ikke veldig konkret i forhold til hva dette seminaret egentlig er, for vi er fortsatt i begynnelsen av fasen, sier hageselskapets prosjektleder Lars Chr. Lindstad. Han beskriver at prosjektet er en del av det helhetlige planarbeidet for Groruddalen, og at det skal ses i sammenheng med de ulike utviklingsscenariene som er skissert av plankontoret for Groruddalen. - Groruddalen står jo foran en enorm utvikling. Hva vil Groruddalen være i 2030? En boligby? En IT-by med urbant næringsliv? Norges nye logistikksenter? Eller fortsatt et område uten helhetlige planer? |
| FAGFOLK |
Størstedelen av seminaret er planlagt å gå på dagtid, og det legges opp til å være et forum hvor ulike fagfolk innen byplanlegging og interessegrupper kan møtes. Tema er altså boligmiljø. Planleggere, politikere, utbyggere og alle interesserte skal få påfyll av kunnskap om hvilke fysiske forutsetninger et godt bomiljø hviler på: stedets egenskaper, miljøkrav, estetikk, teknikk, økonomi og så videre, heter det på websiden. Lindstad mener at folk i dalen, ved å tipse om eksempler, vil bidra i prosessen om hvordan dalen skal utvikles. - De vil støtte den demokratiske prosessen og gi sitt lille bidrag til at Groruddalen fortsatt blir et godt sted å bo, sier han. |
|
|
|
|
|
|
| OGSÅ I DENNE UTGAVEN: |
|---|
|
|