 | ||
| Siste utgivelse: Fredag 9. januar 2004 | ||
 | ||
 |
Om lokalavisen |  |
| ||
|
Abonnere på lokalavisen | |
| ||
|
Annonsere i lokalavisen | |
| ||
|
Lokalavisens historie | |
| ||
|
Nest siste utgave | |
| ||
| Tirsdag 20. april 2004 | ||||||||||||
 | ||||||||||||
| Været i Groruddalen | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||||||||
| ||||||||||||
| Lokale linker | ||||||||||||
| På kino | ||||||||||||
| ||||||||||||
| Samarbeid tjener alle | ||
 Opprydding, høyere estetisk kvalitet, funksjonalitet og bedre vilkår for miljøutvikling. Det er målet når næringslivet inviteres til samarbeid om Miljøsone Groruddalen. | ||
| Av June K. Ragnif - 19 / 11 / 2003 | ||
| Samarbeid med næringslivet i Groruddalen er en forutsetning for miljøutvikling. Derfor går Oslo kommune, Staten og det lokale næringsliv sammen om utvikling av fire områder i dalen: • Alna • Alnabru/Tittutgrenda • Terminalområdet • Grorud senter/Grorud t-banestasjon Plankontoret for Groruddalen har tro på et tettere samarbeid i plansaker i vanskelige områder. - Vi er alle tjent med opprydding, høyere estetisk kvalitet og funksjonalitet. Med det mener vi fornuftige transport- og arealmessige løsninger for næringslivet, sier Petter Daae Slipher, prosjektleder ved Plankontoret for Groruddalen. | ||
| NY MÅTE Å JOBBE PÅ | ||
|---|---|---|
| Kommunen har forhåpninger om at næringslivet skal bli en flittigere bruker av kollektive transportsystemer, noe som kan minske miljøproblemene i dalen. Da må de inviteres til samarbeid. - Vi ønsker også at næringslivet skal rydde rundt sine anlegg og at de får en grønnere profil, samt at det stilles høyere estetiske krav til nye byggeprosjekter. Dette bør bedriftene være interessert i, da det øker verdien på eiendommene samtidig som det tilpasses dalens problemstillinger. Får vi også nye løsninger på tungtransporten, vil det føre til store og positive kvalitetsendringer, sier Daae Slipher. Det er nytt å samarbeide på denne måten. Næringslivet har vært engasjert i miljøtiltak tidligere, og har også bidratt i investeringer i veiprosjekter, men nå skal det knyttes tettere båd mellom alle tre aktørene; stat, kommune og næringsliv. - Tidligere samarbeid har vært prosjektorientert. Nå settes samarbeidet i en større plansammenheng og man ser over et lengre tidsperspektiv, forklarer prosjektlederen. | ||
| LØSNINGER FOR ALLE | ||
| Det skal jobbes med spesifikke miljøtiltak i de fire valgte områdene, samtidig som det pågår andre positive prosjekter for best mulig utvikling av dalen. Staten gir økonomisk støtte til arbeidet i de utpekte områdene, som forutsetter samarbeid med næringslivet og integrerer offentlig og privat planlegging på en fornuftig måte. - Samarbeidet i Alna-området har vært i gang en stund. Der har tilgjengeligheten blitt bedre ved at gangveier er gjenåpnet, gjerder er fjernet og god skilting gjør det lettere å finne kollektivtransport. - I alle fire områdene skal planleggerne jobbe for å finne løsninger alle er tjent med. Vi tror dette skaper bedre klima for planlegging, og gir bedre og mer levedyktige planer. Fravær av skikkelig planarbeid kan skape unødige konflikter, sier Daae Slipher. | ||
| I GANG I TO OMRÅDER | ||
| - Vet næringslivet at de er invitert? - Ja, i Alna-området og Grorud er vi i gang. På Alna er næringsvel og bedrifter invitert ut fra spesifikke problemstillinger, som å få flere til å reise bedre kollektivt. - Når det gjelder Alnabru/Tittutgrenda og Terminal-området er prosjektgrupper etablert. Det vi jobber med nå, er å lete etter nye metoder for hvordan næringsliv og det offentlige kan samarbeide. På Alnabru er det også bolig-hensyn å ta, og beboere involveres i arbeidet. I Terminal-området må vi gå ut til aktører som Jernbaneverket og de problemstillinger man ser miljømessig. Så må næringslivet kreve oss for hva de vil ha av løsninger, som blant annet vei, forklarer han. | ||
| VILLIGE TIL Å BRUKE TID | ||
| Et stort ønske for samarbeidet er konkrete planer, men like sentralt står tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. - Hvordan foregår samarbeidet konkret? - Vi har en prosjektgruppe i hvert av de fire områdene som lager en strategi og deretter tar kontakt med aktører innenfor området. Det innkalles til møter hvor man kartlegger behov og ønsker, man diskuterer hva som er oppgaven, problemer og løsninger. Daae Slipher forklarer at samferdselsetaten, plan- og bygningsetaten, friluftsetaten, eiendoms- og byfornyelseetaten, Oslo Sporveier og Statsbygg er involvert fra kommunen og statens side. - Vi tror på arbeidet, men vi mener også man må være villige til å bruke tid. Store omveltninger er ikke gjort i løpet av tre måneder. Staten og kommunen må vende seg til å samarbeide med næringslivet og næringslivet med oss. - Etter det vi har sett av samarbeid hittil, er jeg svært optimistisk. Jeg tror på resultater, men det må gå seg til og bedre metoder for samarbeidet må utvikles. | ||
| BAKGRUNNEN | ||
| I utviklingsprogrammet for Groruddalen, vedtatt av bystyret 18. desember 2002, er det to punkter som pålegger næringslivet og det offentlige et samarbeid. • I vedtak 2 står det at byrådet bes arbeide for en samordning av kommunale, statlige og private tiltak til beste for en bærekraftig utvikling av Groruddalen. • I vedtak 38 står det at det skal inngås et tett samarbeid med næringsvellene i dalen for utvikling av miljøet. Den positive interesse næringslivet har vist for å fremme miljøet og utvikling av dalen skal utnyttes. Utbyggere inviteres til å delta i utviking av infrastruktur og en bærekraftig byregion. | ||
| OGSÅ I DENNE UTGAVEN: | ||