Elly Haugsand

Avisas gode abonnent gjennom mange år, Elly Haugsand (bildet) døde på verst tenkelige måte. Hun brant ihjel. Tragedien både burde og kunne vært unngått om terskelen for å få sykehjemsplass var lavere. I dag må du nesten være død for å få hjelp.

Elly hadde kreft, kols, demens, var nesten blind og hadde dårlig hørsel. Men det var ikke nok til en sykehjemsplass i Alna bydel. Det er ufattelig.

Mange ble sjokkert da de leste om Ellys skjebne i Dagbladet sist uke. Er det slik vi behandler våre eldre? Står det virkelig så dårlig til med eldreomsorgen i Oslo by? Dette er spørsmål som i hvert fall vi stilte.

Elly Haugsands døtre, Wenche og Mona, har gjennom lang tid forsøkt å skaffe sin mor en plass på et sykehjem. De har bedt, de har grått, men hver gang har de fått nei fra Alna bydel.

Et tredje familiemedlem, som selv har en toppstilling innenfor pleiesektoren i en annen kommune, har sågar advart om at dette kan gå galt. Selv ikke det hjalp.

Det siste avslaget kom sist uke – på tirsdag. Samme kveld forsøkte Elly å tenne seg en sigarett. Blusen tok fyr. Da naboer hørte brannalarmen var det for sent. Elly døde to dager senere på Haukeland sykehus.

Døtrene forteller at de både på Ullevål, der moren først ble kjørt, og på Haukeland ble ivaretatt på beste måte av profesjonelle folk som viste stor omsorg og nestekjærlighet. «Hvorfor er det så stor forskjell på servicen som ytes lokalt og sentralt?» – spør de seg.

Elly Haugsand burde vært i blant oss i dag. Hun skulle hatt et rom på Furuset sykehjem. Hun skulle drukket kaffe og sett på OL. At hun er død er en skandale, en kommunal skandale – verken mer eller mindre.