Enighet om at det stilles for høye krav

– Selvfølgelig kan ikke kommunen dele ut billige tomter til utbyggere, sier administrerende direktør i USBL, Geir-Ove Skogø og fortsetter:

– Da får utbyggerne en gevinst de ikke skal ha. Men man må ha en oppmykning av systemet, for slik det er nå kan bare eiendoms- og byutviklingsetaten (EBY) selge til en formell takst, og etter at taksten er satt, kommer det en rekke reguleringer som fordyrer byggingen som gjør at vi ikke har råd til å bygge.

Selv om USBL gjerne vil bygge mer i Groruddalen, kan de ikke sette i gang på grunn av kostnadene.

– Det jeg mener er aller viktigst nå, er en forenkling i plan- og bygningsloven, sier Skogø.

I forrige uke uttalte direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann, til Akers Avis Groruddalen at det rett og slett er for dyrt å bygge boliger i Groruddalen, mye grunnet de nye offentlige kravene som har kommet de siste årene.

– Vi mener at den den viktigste driveren for boligprisvekst og lav boligproduksjon er at det ikke lenger er mulig å bygge billige boliger. Dette skyldes blant annet mangel på politisk styring, fordyrende forskrifter, økte byggekostnader og dårligere finansieringsmuligheter for boligkjøpere. I Oslo er det også en utfordring at det ikke bygges ut nok infrastruktur i nye områder man vil at det skal bygges boliger, sa han til avisen.

Schumann får støtte av de andre boligutviklingsfirmaene USBL og OBOS.

Rapporter

I en rapport utarbeidet av OBOS, Selvaag Bolig og NBBL i slutten av 2011, kommer det fram innspill til hvordan man kan øke boligbygging og dempe boligprisveksten. De mener en av hovedprioriteringene må være å endre forskriftene og at regjeringen bør endre kravene i Byggteknisk forskrift fra 2010 (TEK 10), og gå tilbake til TEK 07.

De mener dette vil sikre lavere byggekostnader og gi mulighet til å utrede konsekvensene av kravene fullt. De mener staten har, gjennom lovgivning, forskriftsverk og embetsverk, gode muligheter til å bidra til økt boligbygging, men også til å stanse den. Alt i alt mener de at kravene bør gås igjennom en gang til, og forenkles der det er mulig.

– Det er ikke mulig å bygge billigere enn 40.000 kroner pr. kvadratmeter i Oslo i dag, sier Skogø.

– Bystyret har også vedtatt at 50 prosent av nybygde boliger i indre by skal være minst 80 kvm eller mer. Jeg er for større leiligheter, men vi må ta innover oss at veldig mange husstander består av kun én person.

Ekstra kostnader

Selvaag Bolig har utarbeidet et regnestykke der de viser hvor mye ekstra kostnader det har blitt pr. leilighet siden 2007. Ved å summere blant annet elektroforskriften, energiforskriften, brannforskriften, lydkrav og tilgjengelighet, har de kommet fram til at det koster 604.000 kroner ekstra per leilighet på grunn av de nye kravene.

– Dokumentet oppsummerer kostnadsøkningen på grunn av nye krav og forskrifter, sier Schumann.
 

Et av kravene som har hatt en stor endring siden 2007, er energiforskriften. Det har blitt skjerpede krav til isolasjon av omgivende bygningsdeler, og koster aktørene 245.000 kroner mer per leilighet.

Gradvis

Kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen, mener også at det er et underskudd på boliger og at det ikke er lagt til rette for nok tomter.

– Man må legge til rette for flere tomter og gjøre det attraktivt. Det skal være lønnsomt å selge til boligutbyggere, og utviklingen bør skje gradvis, sier han.

Han mener at det kommer til å skje store ting i bunnen av Groruddalen de nærmeste år.

– Groruddalen vil ha plass til enda flere boliger som Oslo trenger, men det må skje over tid. Man kan ikke hoppe fra for eksempel Ensjø til Alna med en gang. Man må få til en gradvis utvikling fra sentrum og ut, sier han.

Ønsker diskusjon

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er enig at kravene som stilles i er krevende, og han vet at det er slik at kommunen kan legge reguleringsbestemmelser som kan være kostbare å komme rundt.

– Jeg tror statlige og kommunale myndigheter bør ha en enda større bevissthet om alle krav er nødvendig og om man bidrar til at prosjekter ikke realiseres på grunn av kravene, sier han.

Han vet det er en del prosjekter som ligger på vent, nettopp på grunn av kostnadsnivå og krav.

– Det bør bli en enda mer bevissthet, og vi bør være litt mer tilbakeholdne enn vi har vært de siste årene, sier han.

Røsland mener myndighetene og aktørene bør ha en diskusjon om temaet, fordi ingenting tyder på at problemet reduseres over tid.

– Det er betydelig fra kommunen og staten hvordan og hvilke krav vi stiller til boligutbyggerne med tanke på infrastruktur, leilighetsstørrelse, universell utforming, lyd, lys og så videre. Det har blitt forsterkede krav de siste år,og vi må ha en diskusjon om det, mener Røsland.