Et menneskeras: fra bygd til by

Men hva var det som gjorde at Groruddalen ble liggende som det store ubebygde kulturlandskap.  En av byens ordførere, Brynjulf Bull, sa engang , ganske visst i humorstiske vendinger, at det kanskje kunne ha  noe med beskrivelser som Røverkollen og Rankollen. Det var lange øde strekninger og man følte seg kanskje litt utrygg i et miljø med så mye farende folk langs veiene.

Det sies at  vår store forfatter Johan Falkberget utstyrte seg med revolver da han  på sene kvelder gikk hjem fra Grorud jernbanestasjon over Romsåssletta, på vei til sin bopel i Fossumkrysset.

All tilflytting av arbeidskraft til fjellet kunne nok føre til uro, og det var vel ikke  noe å si på at man etter en hard arbeidsuke lot seg friste av en øl.  Og bryggeriene gjorde det enkelt for karene da de plasserte sine ølvogner på Grorud torv når arbeiderne var på vei hjem lørdagen. Men bryggeriene møtte motstand fra en aktiv pastor Johannes Blaauw, som soknepresten i Østre Aker sendte til Grorud for å roe gemyttene, det gjorde nok også nærværet av de mange avholdsforeningene - og ikke minst det forhold at konene selv begynte å gå og hente lønningene på arbeidsplassen, i forkant!

Det vokste fram en kultur i de små tettstedene over hele dalføret, mellom gårdene, gjennom foreningsvirksomhet som samlet folk i kirke og misjonssammenheng, i hagebruk og velarbeid, samvirkeforeninger og ikke minst politiske partilag. Vi kjenner historien gjennom utviklingen av de forskjellige områder hvor den samfunnspolitiske settingen langt på vei er avspeilet fram til vår tid.

Hvem tok så vare på overleveringen og formidlet det videre til nye generasjoner.  Mye av dette kom fram i jubileumsskrifter og annet.  Man hadde sin velavis fra 1928 med tyngdepunkt i Bryn-området, mens mange som bodde øverst i dalen følte en mer naturlig tilhørighet mot Lillestrøm, mot partipressa der.  Trygve Lie var en av dem.

På samme måte som Groruddalen kan registrere å ha gjennomlevd norgesbistoriens største leiras, 8000 år tilbake i tid, har vi i  moderne tid gjennomlevd et menneskeras, et tilflytterras uten sammenligning i en størrelse som overgår alt annet i norgeshistorien.