Gjenoppdager 300 år gammel hage

 

Nå er tiden inne for å «gjøre litt hagearbeid igjen». Men denne gangen under kyndig overvåking av hagearkeologispesialister. 

 

De har så langt gravd fram hagen fra rundt 1900 og den opprinnelige fra begynnelsen av 1700-tallet.

 

– Dette er et kommunalt tiltak i forbindelse med Grorudalssatsingen, sier Kristine Reiersen.

 

Hun er arkeolog hos Byantikvaren med hager som sin spesialitet.

 

– Man ønsker å restaurere hagen og føre den tilbake til gammel tid, slik at den står i samsvar med bygget og dermed skaper et historisk kultursted her, sier Reiersen.

 

Det er ennå uklart hvilken hage som skal gjenskapes til slutt. Den endelige avgjørelsen – etter at arkeologene har gjort ferdig sitt arbeid – vil bli tatt av landskapsarkitekt Brit Angell Johnson.

 

– Men det valget vil selvsagt basere seg på de funnene som arkeologene gjør, presiserer hun.

 

– Vi er rimelig sikre på at vi har funnet alle hagene som har vært her. Men vi kommer til å gjøre noen undersøkelser for å se om det kan være enda en, men det er lite sannsynlig, selv om vi fremdeles ikke helt har konstatert hagens opprinnelse, påpeker Reiersen.

 

Men hva slags hage det sannsynligvis var for 300 år siden er egentlig veldig opplagt.

 

– En formalhage. Det vil si symmetrisk. På den tiden var hagen i Versaille i Frankrike forbildet. Det var slik de pengesterke gård- og godseiere ville ha det i Norge. Så formen på hagen er ingen overraskelse. Men materiale som ble brukt og hva slags grusganger og plantefelt det var her vet vi mindre om. Det var imidlertid ikke plen den gang. Gressklipperen ble ikke oppfunnet før cirka 1850, informerer Angell.

 

Og det er nettopp gamle grusganger, stier og plantefelt, Reiersen og arkeologkollegene fra Byantikvaren, Ida Charlotte Olsen og Matthew Wilson, møysommelig er i ferd med å få opp i dagen.

 

– Det er en stor fordel at man valgte å fylle på store lag med jord og masse da man anla de nye hagene. Det betyr at de gamle har vært godt bevart. Grunnen til at det ble fylt på så mye er fordi det alltid har vært bratt her og man ville ha flere terrasser/flate partier etter hvert. At det alltid har vært bratt her gjorde at det var mulig å lage nettopp terrasser. Det må ha vært en utrolig utsikt herfra og ned mot fjorden. Det var heller ingen blokker på Kalbakken og nedover i dalen som blokkerte for utsikten den gang, påpeker Reiersen.

 

Hun håper at de skal være ferdig med utgravingene i løpet av året. Det er selvsagt avhengig av været, men hun har stor tro på at de skal klare det.

 

– Regn er intet hinder, men kulden avgjør om vi blir ferdige i år. Når det skal bestemmes hvilken av hagene som skal restaureres og stå fram slik det en gang var og når det eventuelt skal gjøres er heller ikke avgjort. Men det er sannsynlighet at det vil skje i løpet neste år.