Gluntan var populære på Tveten gård

Da Ørnulf Holthe i 1965 startet den opprinnelige visegruppa, hadde han neppe tenkt seg at gruppa skulle være i beste velgående 45 år senere!

Riktig nok har det vært en del utskiftinger, men bandleder Thomas Hansen, kunne forsikre om at den godeste Holthe, nå 70 år, fortsatt drar rundt og underholder for trønderske seniorer.

Vi har aldri opplevd så mange tilhørere på noe arrangement  mellom det over 300 år gamle tuntreet og hovedbygningen på Tveten gård som da Gluntan åpnet med låta «No rægne det i Trondjæm igjen».

Før sekstetten spilte og sang videre med «Langs hver en landevei», fikk publikum forklaringen på navnet «Gluntan». Det var den legendariske kroverten Martin Michalsen i Trondheim som skulle annonsere og trengte et navn. Etter noe overlegning kom man fram med navnet «Gluntarna». Da sa Michalsen: «Det går itj an å het’ no’ slekt i Trondjæm! Æ’ kalle dokk før Gluntan!» Og slik ble det.

I følge hr. Hansen har Gluntan også innkassert æren for at en «befolkningseksplosjon» fant sted i Trondheim på 70-tallet slik at Trondheim passerte Bergen i folketall! Det skal angivelig  skyldes låta ”Tre små ord” som ble hvisket i øret på mang ei «trønderveikj»…

Publikum fikk også høre «En gang var jeg en jernbaneslusk», og selvfølgelig unnlot ikke de trønderske artistene å gjøre oppmerksom på at de kunne særdeles mye om livsnødvendigheten «karsk» (sprit og kaffe servert i kopp), og serverte til publikums store fornøyelse den megetsigende låta «Sommer, trekkspell og karsk».

Deretter fulgte låtene «Skomakeranton» og allsang med den «verdenskjente» «la oss leve, for hverandre», og det var ikke bare låta «Det e’ helga igjen» som fikk enkelte til å by opp til dans. Det gjorde deler av publikum hele tiden.

«Vår i fjærea» og «Den 7. himmel» var de neste låtene før Gluntan avsluttet en stemningsfylt opptreden med, ja nettopp, «La oss leve, for hverandre».