Ifølge sokneprest Beisvåg var det ingen selvfølge at det skulle ligge en kirke på Grorud. Behovet var også til stede i nabodistriktet, Furuset. Det måtte foretas et valg.
De fleste av dem som soknet til Furuset var bønder. På Grorud var de fleste arbeidere. Bøndene hadde hester og kunne kjøre til kirken. Arbeiderne måtte ta bena fatt. Dermed ble det bestemt at den nye kirken skulle ligge på Grorud.
I 1894 ble det nedsatt en kirkekomité på Grorud og Alfred Grorud var ett av medlemmene.
På dette tidspunktet hadde 245 soknebarn samlet inn over 8.000 kroner til det som først var planlagt å være et lite kapell. Den 27. juni 1901 ble imidlertid grunnsteinen til et skikkelig kirkebygg nedlagt, og 17. desember 1902 ble Grorud kirke vigslet. Den hadde da kostet 130.000 kroner, og det var 30.000 mer enn opprinelig budsjettert...
Fuget granittstein
Det er noen som hevder at man for å bli kalt ekte Grorud-gutt må være født på Grorud. Alfred Grorud ble ikke født på Grorud, men på Hauger gård i Nittedal.
Alfred Groruds navn vil imidlertid for alltid være knyttet til det vakre, monumentale kirkebygget i Grorud-granitt som bærer navnet Grorud kirke.
Det var nemlig Alfred Grorud som ga bort den grunnen (4 mål) som i utgangspunktet måtte til for å bygge kirken, og det burde helt klart kvalifisere til å bli erklært som ekte Grorud-gutt! Dessuten tilbrakte han så godt som hele sitt voksne liv på gården Øvre Grorud, som med sitt våningshus, låve og andre uthus lå rett over veien for der kirken ligger. I dag står bare våningshuset fra Alfreds tid tilbake. Det ble bygd på 1830-tallet, og er meget godt bevart. Alfred overtok gården i 1890. Han var da 33 år gammel.
Lokalhistorisk foredrag
Lokahistoriker Leif Frantzen fra Ammerud, som også betrakter Alfred Grorud som ekte Grorud-gutt, holdt et interessant foredrag om Alfreds familie i tilknytning til 150-årsmarkeringen.
Ifølge Frantzen skrev Alfred Grorud, som både var medlem av kirkekomiteen og sekretær i «Selskapet til Grorud og Omegn Vel», et høytidelig brev til Aker herred og ba høflig om at kirken måtte bygges i fuget granittstein, og fortsatte brevet slik:
«Man skal som en vægtig Grund herfor fremholde den store Arbeidsknapphet, som for Tiden hersker her paa Stedet da den største del av Arbeidsbefolkningen netop befatter sig med Industrien. Envidere vil dette storartede Bygværk blive et varig og værdigt minne om den Kultur der på denne Tid var eiendommelig for Stedet».
Fin markering
Foruten dåpen av tipp-tipp-oldebarnet til Alfred Grorud, ble hans fødselsdag ytterligere markert.
Etter initiativ fra Gunhild Korneliussen, som sto sentralt i hele den videre markeringen, ble det umiddelbart etter høymessen avduket en minneplate over Alfred Grorud i kirkens våpenhus (inngang). Det var Alfreds barnebarn, Arne Grorud som foretok den høytidelige avdukingen.
Deretter ble det lagt ned krans på Alfred Groruds grav i nærvær av slekt, venner og andre interesserte. Etter kransnedleggelsen bar det over veien til våningshuset på Øvre Grorud gård, der dagens oppsitter, Erik Aurbakken, inviterte til en liten omvisning og orientering i det cirka 170 år gamle huset.
Markeringen ble avsluttet med kirkekaffe og foredrag om Alfred Grorud og Grorud-familen av Leif Frantzen i menighetssentret ved kirken.