Groruddalen må spare inn 105 millioner

Mange av dem har du kunnet lese om i avisens spalter. Enten det er brukere av åpen barnehage i Alna, kvinnene som lærer norsk på tekstilverkstedet på Furuset, eller Romsås-beboere som frykter å miste den eneste møteplassen de har i nærmiljøet. I dagens utgave kan du lese om at foreldre i Stovnerbarnehagene for tredje året på rad reagerer på kutt i barnehagesektoren. Denne gangen skal det spares inn på vikar- og overtidsbudsjettet. Foreldrene frykter for barnas tilbud, og at det ofte vil være få ansatte på jobb i barnehagene.

På Stovner er også flere brukere bekymret for at bydelens siste familieveileder risikerer å bli borte fra neste år. Helene Arnesen forteller at familieveilederen har hjulpet henne tilbake til et normalt liv – etter at hun fikk svangerskapsdepresjon. Andre brukere forteller at familieveilederen har vært viktig for å unngå samlivsbrudd.

Dette er kun noen av kuttene som er foreslått kuttet. Felles for mange av dem er likevel at dette er lavterskeltilbud som virker forebyggende. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette viktige tiltak, som kan redusere utgifter på sikt. Når bydelene må kutte i disse viktige tiltakene, så vitner det om at de er bundet på hender og føtter. Du skal slett ikke se bort fra at kuttene bydelene foretar på torsdag vil føre til økte utgifter i fremtiden. Likevel har de få andre muligheter. De må vedta et saldert budsjett. Det betyr at de må sette gode tiltak opp mot hverandre, og velge hvilke de skal ofre i denne omgang.

Til sammen må de fire bydelene kutte 105 millioner kroner i sine ordinære budsjetter. Paradoksalt nok er det fem millioner kroner mer enn de 100 millioner kronene stat og kommune gir til bydelene gjennom Groruddals-satsingen. Om dette kan man  tenke mye, men noen av oss får assosiasjoner til sersjanten som skriker ut; «På stedet hvil. Hvil...»