Han tente et håp for Groruddalen

Det er mange som opp gjennom årene har vært flinke til å tenne et lys i tunnelen, et håp av lys for alle oss som bor i Groruddalen. Da Jan Bøhler kom på banen tente han ikke bare ett lys, han slo på flomlyset! I flere år har det vært like lyst i tunnelen som ute på en vakker sommerdag i juni... Nå, etter slaktingen av Aker sykehus og Alnaelva, er håpet snudd til fortvilelse. Det er helt mørkt i tunnelen. Mørkt som svarte natta.

Men er det Jan Bøhler sin skyld? Naturligvis ikke. Fyren har hatt de beste intensjoner. Han brenner for Groruddalen. Han jobber hele natta, sies det, men likevel har prosjektene strandet. Bøhler har hatt (nesten) hele Groruddalen i ryggen, men i de politiske kretser – der avgjørelsene fattes – har han ikke nådd fram med budskapet.

Nå er det mange politikere fra mange partier som på ulike arenaer jobber (og har jobbet) for Groruddalen, men mange opplever nok Bøhler som mannen «som skulle ordne opp». «Kongen av Groruddalen», som han ble kalt i Ap-kretser. Stemmesankeren. Helten. Frelseren. Dette er roller han har fått gjennom å være «så på hugget» på vegne av dalen, og derfor er det noen som nå peker på ham når det går ad dundas i sak etter sak (sett med Groruddals-øyne).

At lokale Ap-folk hever fingeren og sier at «skyld ikke på Jan, det er han som har jobbet mest for Groruddalen», så er det helt riktig – men fasiteten blir likevel den samme: Aker sykehus nedlegges og det blir ikke noe ørret-fiske i Alnaelva. Når dette bildet også forsterkes av en ytterligere utvidelse av Alnabruterminalen, Huken Pukkverk og Ring 3-trøbbel – ja, da er det ikke rart at folk sliter med å se lyset i tunnelen.

Vi håper – og forventer – at Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, partiene som sa «ja til terminal, nei til elv», nå har fanget opp situasjonen i Groruddalen og gjør noe med det. De må gjerne bruke helgen på å glede seg over det nye Holmenkoll-anlegget til 1,8 milliarder kroner, men til uka må de sette seg ned og «hoste opp» noe som kan få opp humøret i Groruddalen – igjen!