Sosiale utfordringer

Mandag var miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV), tre stats-sekretærer, flere byråder og en rekke rådgivere på rundtur i Groruddalen i forbindelse med staten og kommunens storsatsing på Groruddalen. Trafikkproblemer, støyproblemer og forurensningsproblemer sto som vanlig på dagsorden, men søkelyset ble rettet mot det kanskje aller viktigste da bussen stoppet utenfor Furuset senter og følget ruslet ned til Gran skole.

Sosiale utfordringer, sto på agendaen, og Alnas bydelsdirektør presenterte hovedtrekkene fra Statistisk Sentralbyrås siste levekårsstatistikk, som viser at Groruddalen har overtatt den lite gjeve tittelen som «verst i byen» på flere svært viktige områder. Vi har høyest arbeidsledighet, lavest utdanningsnivå, lavest boligpriser og høyest andel uføretrygdede. Riktignok er det forskjeller både mellom bydelene og innad i bydelene, men det er liten tvil om at de sosiale problemene, er en betydelig utfordring, og minst like viktige, om ikke viktigere, enn for eksempel støyproblematikken.

Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen har fått kritikk for å ikke ta innover seg problemene med boligutviklingen og de sosiale forholdene i Groruddalen. At vi får en blågrønn, åpen Alnaelv og mindre støy hjelper lite hvis vi tillater en videreutvikling av den opphoping av sosiale problemer i enkeltområder, som vi ser klare tendenser til, og som levekårsstatistikken underbygger.

Til tross for tunge utfordringer er det mye positivt å gripe fatt i. Dette må bygges videre på, ikke brytes ned. Å la Posten få bygge en gigantterminal på Robsrud vil for eksempel være med på å svekke Høybråten som ett av Groruddalens aller flotteste boligområder. En slik avgjørelsen vil i så måte føre området øverst i Groruddalen, og også Groruddalen samlet sett, flere skritt tilbake.