Kostbar rydding etter søppelsyndere

– Slik opprydding koster kommunen over 200 millioner kroner årlig. De pengene kunne vi brukt på helseomsorg, skole og annet, sukker Oslo kommunes ruskengeneral Jan Hauger.

Like ved bommen mot vannreservoaret i Røverkollen ligger en stor haug med steinmasser, betongrester, malingsspann, gammelt gulvbelegg, dekk og diverse veiskilt.

– Det kan se ut som dette har vært en form for lagringsplass, for så at noen har oppfattet det som en søppelfylling. Dersom man ser noen som dumper avfall på steder som dette, så er det bare å notere ned registreringsnummeret på bil og kontakte den lokale politienheten, oppfordrer Jan Hauger.

Fant bevis
Grøntområdet utenfor den gamle Shoddyfabrikken på Kalbakken er også blitt utsatt for miljøhærverk. Her består villfyllingen av et knust speil, IKEA-poser, diverse planker og rivningsmateriale etter et oppussingsprosjekt.

– Dette er det antakeligvis en som kaller seg for en entreprenør som står bak, for å unngå avfallskostnader for næringsdrivende, mener Jan Hauger.

Midt i søppelhaugen finner han en flybillett som avslørerer identiteten til eieren av den.

– Denne kan jeg ta med meg og gi til politiet. Vi går alltid gjennom materialet i søppel som er blitt dumpet ulovlig, slik at vi kan se om vi finner noen form for identifikasjon.

Lever gratis
Ruskengeneralen mener søppelhaugen på Kalbakken enkelt kunne ha blitt levert til en av Oslos avfallsmottak. Haraldrud gjenbruksstasjon ligger i Groruddalen.

– Leverer man noe under tre kubikk, så er det gratis for private husholdninger. Denne haugen er langt under tre kubikk, sier Jan Hauger.

Næringsdrivende må betale et beløp på 200 kroner for å levere avfall opp mot tre kubikk. Leverer man mellom tre og fem kubikk, koster det dobbelt så mye. Det er en rimelig sum i motsetning til boten man ender opp med dersom man blir tatt for forsøpling.

– Da er det snakk om store bøter, forsikrer ruskengeneralen.

Utenlandske
Uten å ville skjære alle over én kam, har ruskengeneralen merket seg tendensen blant utenlandske håndverkere som gjør entreprenørarbeid, der de kvitter seg med rivningsmaterialet som en del av prisen.

– Vi får ofte henvendelser fra noen som har sett en utenlandsk bil som har vært og tippet avfall ved en badeplass eller i en skog, opplyser Jan Hauger.

– Det er sikkert noen norske entreprenører som også gjør dette, men dette er ikke en problematikk vi har hatt tidligere. Problemet er økende i de fleste bydelene i Oslo, sier Hauger.

Skjemmende
Områdene som er blitt forsøplet på Kalbakken og ved Røverkollen er begge i nærheten av hver sin post i forbindelse med Groruddalsturene. Jan Hauger synes det er trist at slike naturområder blir skjemmende.

– Jeg tror det er viktig at vi skaper en selvjustis der vi ser litt mer over til naboen. Politiet kan ikke ha øynene overalt, og da tror jeg det er viktig at folk i nærmiljøet ikke er redde for å ringe dersom de ser noe mistenkelig, mener Hauger.

– Man kan også ringe Ruskenpatruljen eller Groruddalsrusken for å få forsøpling fjernet. De leter etter identifikasjonspapirer mens de rydder opp, fortsetter han.

Kaster klær
Ved bommen på Ravnkollen ligger det også en haug med klær og IKEA-poser. Jan Hauger antar at det er romfolk som har vært på ferde.

– Disse klærne kan gjerne komme fra en Fretex-container, for så at de er blitt kastet her når klærne er blitt erstattet med nye, sier Hauger.

I midten av juni skrev Akers Avis Groruddalen om en leir på Trosterud, som politiet mente var en base for romfolk som stjeler tomflasker fra Resirk for mange tusen kroner.

– Finanskrisen i Europa gjør Norge til et attraktivt land. Men de som kommer til Norge for en sesong, og da er bostedsløse, sliter med sosiale utfordringer. Her må rikspolitikerne ta et større ansvar for å finne ut hva som kan løse problemet, mener Hauger.