Legger fakta på bordet om innvandringsmyter

 – Vi har valgt å lage faktaheftet for å belyse alle sider av innvandrerbefolkningen, sier Jagmann.

I Bydel Grorud har antall beboere med innvandrerbakgrunn blitt nesten tredoblet i løpet av de siste ti årene. I 2009 bodde det 10.400 personer med innvandrerbakgrunn i bydelen. Det tilsvarer 40 prosent av befolkningen.

– Vi tror kunnskap om innvandrerbefolkningen vil skape gode diskusjoner, sier Jagmann.

Selvhjulpne

Innvandrerandelen varierer en del ut fra hvor i bydelen man befinner seg.

På Romsås har 44 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn, mens på Rødtvet er det samme tallet 28 prosent.

De største nasjonalitetsgruppene i Bydel Grorud er Sri Lanka og Pakistan, men svært mange i disse to gruppene er norskfødte med innvandrerforeldre. Tyrkia og Somalia er nummer tre og fire.

– De tre største innvandrergruppene, altså Sri Lanka, Pakistan og Tyrkia, er alle grupper som har bodd lenge i Norge. Mange i disse gruppene er også selvhjulpne, sier Henrik Karlson, som også jobber i Bydel Grorud.

Flere i arbeid

I faktaheftet presiseres det at et av de viktigste målene for integre­ringspolitikken er at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser og være økonomisk selvforsørget.

Landbakgrunn, botid, innvandringsgrunn, utdanning, språk­ferdigheter og diskriminering er blant forholdene som virker inn på yrkesdeltakelsen.

I fjor var 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere i alderen 15 til 74 år i Byd el Grorud i arbeid.

– Andelen innvandrere som er i arbeid er en god del høyere i Bydel Grorud enn ellers i Oslo. Bydelen har faktisk den høyeste sysselsettingen blant ikke-vestlige innvandrere av alle bydelene i Oslo, sier Jagmann.

Mindre forskjeller

Til sammenlikning er litt under 70 prosent av alle med norsk bakgrunn i Bydel Grorud i arbeid.

Dette er betydelig lavere enn blant personer med norsk bakgrunn ellers i Oslo, og bare Stovner har lavere sysselsetting av personer med norsk bakgrunn enn Grorud.

– Sammenliknet med resten av  Oslo har altså ikke-vestlige innvandrere i Bydel Grorud høy sysselsetting, mens personer med norsk bakgrunn har lav sysselsetting. Det medfører at leve­kårsutfordringer som følger med det å stå utenfor arbeidslivet er mer jevnt fordelt mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn i Bydel Grorud, forklarer Jagmann.

Hva med skolene?

Jagmann trekker også fram at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom andelen minoritetselever og en skoles resultater på de nasjonale prøvene.

Han bruker skolene Ammerud og Bjøråsen som eksempel. Andelen minoritetsspråklige barn ved disse to skolene er henholdsvis 68 og 67 prosent.

– Resultatene for de nasjonale prøvene i lesing for femte trinn viser at Ammerud er best i bydelen, mens  Bjøråsen er dårligst, selv om andelen minoritetsspråklige er nesten helt lik, sier Jagmann.

For øvrig har Tiurleiken, som er skolen med desidert flest minoritetsspråklige i bydelen, nest best resultater i lesing for femte trinn.