- Dette er en fredelig skole, forteller Bilal Malik, som trives godt på Hellerud.

- Jeg har aldri opplevd noe bråk her, fortsetter han. De to andre nikker og er enige.

Mer bråk på ungdomsskolen
Bilal går på Hellerud videregående skole sammen med Hamaad Arshad og Mitra Shakari. Han gikk på en annen ungdomsskole enn de to andre. Selv om de har litt forskjellige erfaringer hva angår slåssing og vold, er de alle enige om at det var mye mer bråk og uro på ungdomsskolen.

- Det var bråk hele tiden, forteller Mitra.

- Det var få elever som hørte på hva lærerne sa, og det endte ofte med vold eller mobbing, sier hun.

- Det var en del slåsskamper og veldig mye uro og uoverensstemmelser, både mellom elevene og mellom elever og lærerne, fortsetter Hamaad.

Bilal er enig.

- Jeg synes også det var mer uro på ungdomsskolen, men det var allikevel ikke så ille der jeg gikk, forteller han.

- Men det var en del hærverk der, og det har jeg ikke opplevd i det hele tatt etter at jeg startet på videregående, fortsetter Bilal.

Både mot lærere og elever
I fjor ble hele 994 volds- og trusselepisoder mot lærere og elever meldt til Utdanningsetaten. Det var en økning på 37 prosent siden 2005. Over halvparten av volden var rettet mot lærere, og i 48 av tilfellene fikk lærerne det som klassifiseres som en yrkesskade. De fleste av tilfellene skjedde i ungdomsskolen, og svært få i den videregående skolen.

Bilal, Hamaad og Mitra kjenner igjen sine erfaringer i disse tallene og statistikkene.

- Det var nesten like ofte, kanskje til og med oftere, vold mot lærere enn mot andre elever der jeg gikk, forteller Hamaad.

- Jeg har sett flere elever som har flydd på lærerne, fortsetter han.

- Det var mye krangling mellom elever og lærere, og da lærerne satte foten ned, endte det ofte med mer krangling og vold i noen tilfeller, sier Mitra.

- Det sklei helt ut en periode, og lærerne ble redde for noen av elevene og  etter hvert turte de ikke å si ifra, så elevene hadde på en måte kontrollen, fortsetter de.

Blitt mer voksne
Alle tre er enige i at miljøet både blant elever og lærere er mye bedre på videregående, og de har inntrykk av at det er sånn på de fleste videregående skolene. De mener dette i stor grad skyldes at elevene har blitt mer voksne.

- Vi blir jo eldre, og vi skjønner hvordan vi bør oppføre oss. Dessuten går det bare ut over oss selv hvis vi ikke oppfører oss, sier Bilal.

- Vi blir utvist hvis vi gjør noe sånt her, forteller Mitra.

- Det er strengere her enn det var på ungdomsskolen, og dårlig oppførsel får mye mer alvorlige konsekvenser nå enn det gjorde før. Det eneste vi har opplevd av sånt her er uskyldig og tullete erting, og intriger blant noen av jentene.

- Problemet følger alderen

Politiførstebetjent Roy Cato Einarsen mener alderen er en grunn
til at Hellerud-ungdommene opplevde mer vold på ungdomsskolen enn videregående.

- Gjennom alle tider har ungdom kjekket seg i den alderen, siden det skjer ting i kroppen, forteller politiførstebetjent Roy Cato Einarsen ved forebyggende avsnitt på Stovner politistasjon.

Han forteller at voldstoppen for gutter ligger rundt 15 år.

- Det passer til ungdomsskolealder. Deretter roer mange seg ned, og finner andre reaksjoner enn vold når de går på videregående.
Videre forteller han at vold er noe ungdommene i stor grad lærer.

- Hvis foreldre bruker vold som en del av oppdragelsen, så kommer også barna til å bruke det, forklarer Einarsen.

Ikke akseptabelt
Einarsen er veldig klar på at vold ikke kan aksepteres.

- Vi jobber mye med vold i skolen. Vi har kontakter på hver    skole og har et godt samarbeid med skolene.

Videre forteller han at det gjøres mye god voldsforebyggende arbeid i skolen.

- Det er mye større fokus på vold i dag. Skolene ser alvorlig på det og anmelder de fleste tilfellene, sier Einarsen.

Evigvarende problem
Han forteller at vold mot ungdom alltid har vært der, og at det krever et kontinuerlig.

- Det er også viktig at ungdommen samarbeider.

Politimannen er klar på at det er en forskjell på å tyste og å si ifra om hvordan man vil ha det.

- Sier ikke ungdommen fra så får ikke vi gjort noe med problemet. Vi takler opplysningene på en profesjonell måte. Når vi får beskjed om noe så kan vi gjøre noe med det uten å si hvem som har sagt noe, understreker Einarsen.