Mot alle odds

For første gang skal Gerd Rotmo opptre solo, og det med egne dikt. Med seg på laget har hun Jannik Bonnevie som instruktør, og med seg på scenen har hun to jazzmusikere, Jan Erik Hansen og Eilif Johannessen.
 
Likevel er hun veldig nervøs før forestillingen, og redd for at det ikke blir så mange som møter opp for å se. Men salen i Trosterudvillaen blir fort fylt opp, og Rotmo smiler fra øre til øre i det den lyriske halvtimen er slutt.
 
Spent debutant
En spent Rotmo går fram og tilbake over gulvet i entreen i Trosterudvillaen. Hun er nervøs.
 
– Nå gru-gleder jeg meg. Man vet jo aldri hva man skal forvente seg første gang, og nå er jeg helt på egenhånd. Det er jo en smal sjanger – dikt – men jeg håper folk kommer likevel. Dikt er jo for alle, sier Rotmo før forestillingen.
 
Hun skal fremføre sine egne dikt, skrevet de siste årene.
 
Egentlig skulle forestillingen hatt premiere i fjor, men da mannen hennes tragisk gikk bort det samme året hadde hun ikke psyken til å gjennomføre det. Det skulle ett år og mange oppmuntrende venner til før hun turte å hoppe i det.
 
– Drivkraften fra andre har vært viktig, men det har også min indre drivkraft vært. Når forferdelige ting skjer i livet må man prøve å snu det til noe annet, sier Rotmo.
 
Med skråblikk
Gerd Rotmo er en engasjert dame. Hun er leder for Hellerud Teaterverksted og forkjemper for Trosterudvillaen.
 
Hun brenner også for miljøet og er opptatt av samfunnspolitikk på alle måter, og det vises i diktene hennes. Hun ser på alt med skråblikk og humor, alt fra miljøvern til biskopen og kirkens syn på homofile.
 
– Jeg liker ikke urettferdighet og jeg liker ikke tanken på at vi skal ødelegge det miljøet barnebarna våre skal vokse opp i, sier Rotmo engasjert.
 
I noen av diktene skildrer hun naturopplevelser og dyreliv, og det er tydelig å se at naturen er viktig for henne.
 
– Naturen betyr mye for meg, og jeg henter mye inspirasjon til diktene mine der, forteller Rotmo.
 
Suksess
I salen sitter mange kjente, og naboen har også møtt opp for å se.
 
Når forestillingen er slutt bryter applausen løs. Publikum er kjempefornøyde.
 
– Dette gjorde du bra, Gerd! Vi merket ikke at du var nervøs i det hele tatt. Dette hadde du taket på, kommer det fra publikum.
 
Gerd Rotmo smiler som ei sol der hun står, og er tydelig stolt.
 
– Jeg er så fornøyd. Hørte du publikum? Jeg har jo stått på scenen før, men da har det vært sammen med andre, og dette var noe helt annet. Men så utrolig bra det gikk, sier Rotmo lettet.
 
Gerd Rotmo har gitt ut to diktsamlinger: «Regnet har ingen dansetrinn» i 1984  og «Ord på line» i 1987.