Mange hevet øyebrynene da kommunen ga brakkene tillatelse til å stå på tomta to år i starten av 2008.
Flere uttalte dessuten bekymring for at brakkene skulle bli stående utover de to årene – noe som også har skjedd.
Oslo kommune har begynt å ilegge tiltakshaveren tvangsmulkter for at det skal ryddes opp på området, men foreløpig har dette vært fånyttes.
Tvangsmulkter
Senior informasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan- og bygningsetaten opplyser at det er gitt pålegg fra kommunen om at brakkene må fjernes.
– Fem frister og tvangsmulkter er forfalt, sier Larsen.
Den siste fristen for fjerning var 13. januar i år. Tiltakshaveren Hebe Invest, som tidligere het Modulutleie, har klaget på det siste pålegget om tvangsmulkt og fjerning. I klagen kommer det fram at de har leid en ny tomt til brakkene, og planlegger å flytte riggene dit.
«Vi mener kommunen må se hen til at vi nå har igangsatt tiltak om å flytte riggen og at bøtene derfor ikke blir ilagt», skriver de i en av klagene sine.
De mener også at andre tiltakshavere har fått lov til å ha brakkene sine stående lengre enn tillatt uten å få tvangsmulkt, og at det derfor foregår forskjellsbehandling. Larsen opplyser at klagen er ikke ferdigbehandlet.
Mye på overtid
I det siste brevet fra kommunen til tiltakshaver står det følgende:
«Plan- og bygningsetaten har kommet til at det ikke er grunnlag for å utsette fristen for gjennomføring eller gi klagen oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven § 42. Søknaden om oppføring av brakker gjaldt midlertidig plassering. Dette ble godkjent 23.1.2008 for 2 år. Etaten anser at det dermed skulle foreligge rikelig tid til å forberede alternative løsninger og at pålegget om fjerning ikke innebar noen overraskelse,» skriver etaten i et brev til tiltakshaveren.
Med andre ord mener de at det har vært rikelig med tid til å fjerne brakkene.
Permanent bystruktur
Helt fra brakkene dukket opp i 2008 har bydelen og nærmiljøet vært mot etableringen av brakkeriggene.
Bystyrepolitiker Anders Røberg-Larsen (Ap) begynner å bli lei av brakkene på Grorud, og vil ha de fjernet så fort som mulig.
– Jeg frykter de skal bli stående like lenge som noen av de midlertidige brakkeriggene som har stått på Alnabru siden 1992, sier han.
– Nå vil jeg at det skal fokuseres på å utvikle Grorud torg i samsvar med de føringer som lå i vinnerforslaget i Europan 9. Brakkeriggene fører til en forslumming av området, og dette området er heller ikke beregnet på dette, sier Røberg-Larsen.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) er også utålmodig, og lover å fortsatt jobbe for å få bukt med problemet.
– Det er viktig å få en planmessighet og forutsigbarhet rundt brakkriggene. En del av det å løfte Groruddalen er å gå over i en fase med bedre planer og mer permanente bystrukturer, sier Fredriksen.
Mange klager
Byråden understreker at det er et sterkt politisk ønske i kommunen om å få bukt med midlertidighetene. På generelt grunnlag sier han også at han ikke liker tendenser han ser til at klagesystemet brukes til å trenere sakene.
– Det bør ikke være en sport å påklage alle vedtak. Det er en grunn til at vedtak fattes med frister, sier Fredriksen.
Det er som nevnt kommunen som leier ut denne tomta. På spørsmål om kommunen kan avslutte leieforholdet når frister og pålegg ikke overholdes, svarer Fredriksen følgende:
– Når man leier en tomt av kommunen kan den ikke brukes til hva som helst. De som leier av kommunen kan ikke la være å følge vedtak og pålegg. Jeg skal gå nærmere inn i det spørsmålet sammen med Eiendoms- og byfornyelsesetaten, sier Fredriksen.
Nye retningslinjer
I det lengre løpet jobbes det nå med retningslinjer for brakkerigger, siden en kommune i vekst vil trenge noen midlertidige løsninger.
– Men da er det viktig at de er midlertidige og at de tas ned når tillatelsen går ut. Vi ønsker det også skal være en kvalitet på disse brakkeriggene, slik at de ikke fremstår forslummende.
Når det kommer til de nye retningslinjene er disse ute på høring i bransjen. Høringsfristen er i begynnelsen av februar.
– Vi vil de verste tilfellene til livs, og finne et bedre system slik at nærmiljøet bli mindre berørt. Som alltid må jeg også si at bransjen kan bidra med et pendlerhotell, sier Fredriksen.