Nesten som hjemme

- Ser man på IBK Dalen de siste årene har man savnet raske spiller som er litt irrasjonelle, og gjør det uventede. Han gjør det ofte takket være sin hurtighet. En slik spiller har ikke Dalen hatt tidligere, og det er en slik de har savnet. Han må være blant de raskeste i den svenske eliteserien.

Jerry Lindkvist er en av fire sportsjournalister ansatt i Västerbottens Folkblad (VF), en av to aviser i Umeå som følger det lokale innebandylaget IBK Dalen.

Byen har rundt 100.000 innbyggere, og et voldsomt stort student-miljø. Avstanden til Oslo er cirka 100 mil. Flyprisene er høyere enn om man skulle tatt seg til en av de europeiske storbyene, noe som sannsynligvis er mer forlokkende for de fleste.

Men i Umeå har man det godt. Lokalbefolkningen slutter opp om sine lokale lag, og de som spiller der blir raskt kjenninger i byen.

Tvilte/tvilte ikke
I september sto det å lese i den umeånske lokalpressen at «världsstjärnan Ketil Kronberg är klar för Dalen». 26-åringen fra Groruddalen i Oslo ble betegnet som en av verdens beste innebandyspillere, og superlativene haglet i flere aviser, magasiner og på innebandy-nettsteder. Men følte man det egentlig slik om en spiller som kom til verdens beste innebandynasjon, fra et land som tok 7. plass i sist VM?

- Jeg hadde og har fortsatt dårlig oversikt over norsk innebandy. Så da det kom en norsk forsterkning hadde jeg ikke så høye tanker. Min oppfatning er at den norske ligaen ikke er bra, innrømmer Lindkvist, og gjenspeiler det inntrykket de aller fleste hadde. Nordmenn i svensk eliteserie er forbundet med suksess i like stor grad som nordmenn i Strömstad forbindes med edruelighet og høflig oppførsel på en skjærtorsdag.

Men en mann var sikker. Urban Karlsson ga seg som norsk landslagstrener etter VM 2006, og belønnet seg selv for den jobben med å ta med seg det beste Norge har på innebandybanen.

- Jeg var aldri i tvil. Ellers hadde jeg ikke lagt ned alt arbeidet jeg gjorde for å få ham hit. Jeg har sett potensialet og alle mulighetene. Han er en stor spiller, sier Karlsson, som selv har høy status i svensk innebandy, som byggmester for IBK Dalen, men også som tidligere landslagssjef for både Sveits og Norge.

Svakere enn damene
Så var det duket for flytting, og Ketil Kronbergs første klubbskifte, hvis man ser bort fra tilværelsen som leiesoldat for Falun for to år siden, da han spilte to kamper.

26-åringen startet med å møte veggen i form av en treningsmentalitet han overhodet ikke var forberedt på.

- Jeg hadde ikke løpt siden VM, sier Kronberg. Da han ble «søt bror» var VM noe som hadde skjedd nærmere fire måneder i forkant.

- Den første økta kjørte vi to timer med innebandy, og jeg holdt på å besvime. Det var så vidt jeg klarte å gå ned i garderoben. Da vi kom dit, sa fys-treneren «ja, da er det klart for den lange styrkeøkta», og alle gikk inn i styrkerommet. Jeg klarte ikke oppvarminga en gang, og løftet mindre enn samtlige på damelaget. Folk begynte nok å lure på hva dette var for noe, ler han.

- Men gutta på laget hadde jo trent siden mai.

Rart redskap
Debuten gikk mot Järfälla, foran 537 tilskuere i Jakobsbergs Sportshall. Seks minutter og 18 sekunder før full tid setter Ketil Kronberg inn et av sine enkleste mål, spilt fram av den sveitsiske backen Marc Dysli. Dermed var bobla sprekt, og man slapp alle spekulasjoner om når han skulle innfri.

- Alltid bra å få en sånn start og slippe å ha det hengende over seg. Det var faktisk j... digg. Spilte ingen stor kamp så det var greit å få det unna, sier Kronberg, og mimrer rundt den personlig viktige scoringen, som kom på kontring i undertallsspill.

- Jeg var helt overbevist om at han skulle skyte, men så skreik jeg på ham fra lengste stolpen, og så flippa`n ballen bort. Det var enkelt, sier Kronberg.

Deretter kom kanonene på rekke og rad i form av Sveriges beste lag. Storvreta, Pixbo, Warberg og AIK. Hjemmedebuten gikk foran 1719 tilskuere i Gammliahallen mot

førstnevnte. Til sammenlikning; tidligere arbeidsgiver Gjelleråsen snittet på 207 tilskuere i fjor, og hadde 2277 tilsammen på 11 hjemmekamper.

Ketil sendte Dalen i 2-0 ledelse etter ti minutter, men Dalen tapte for Storvreta.

Likevel; nordmannen hadde startet innhøstingen, plukket poeng jevnt og trutt, og ble lagt merke til på flere måter.

- Han har jo en rar kølle. Hvordan han klarer å spille med den kølla der har jeg ikke forstått, men det går jo på et vis, ler Lindkvist, og henviser til et kølleblad som skylder bøy. Kronberg spiller med venstrefatning, noe som tilsier en bøy mot høyre. Men bladet er bøyet svakt motsatt vei.

Mål blir det uansett.

- Det er uten tvil den beste forsterkningen i Dalen. De tok inn to; Kronberg og Zurcher fra Sveits. Det er hestelengder mellom de to, sier Lindkvist.

Den sveitsiske lagkapteinen, som inntok topp-10 lista over mestproduserende i VM, var en forventet suksess, men har fortsatt til gode å innfri.

Laget foran
I motsetning til Kronberg, som spilte seg opp til Dalens mestproduserende i løpet av elleve kamper.

Det foran spillere som Andreas Carlbom og Daniel Marklund. Begge tok gull for Sverige i sist VM.

- Jeg følte at jeg kom mer med etter hvert, men det var en overgang. I norske lag er den beste spilleren ti ganger bedre enn den dårligste. I Sverige spiller folk på det de er gode på, og er fornøyd med det. Hvis du for eksempel har et backpar, der han som er dårligst til å styre

oppspill lar han andre få gjøre det, og så står han heller fram i en annen situasjon der hans kvaliteter kommer mer til nytte.

I Norge vil alle være stjerne, score mål og vinne poengligaen. I Sverige er laget det viktigste, sier Kronberg, som var vant til mye spilletid og mye ballbesittelse for Holum og senere Gjelleråsen.

I Dalen er han en av 15 spillere som starter hver kamp, og som avslutter på samme måte. Her spilles det med tre femmere neste uansett kamputvikling.

- Jeg kunne sitte i garderoben etter en periode og lure på hva jeg egentlig hadde gjort. I Norge hadde jeg stort sett hatt et par vasse sjanser allerede, og ofte også scoret. Men ikke her, sier han.

Årets rookie
I Pixbo sitter Anders «Anton» Jonsson som hovedtrener. Klubben er blant de mestvinnende i Sverige, og har også europacup-gull på cv´n.

Akkurat nå leder de eliteserien i Sverige, og kan dermed regnes som et av verdens beste klubblag - kanskje det beste.

I et nettmøte med den norske siden, www.heitmann-online.no, prater Jonsson om spilleren han fortsatt husker fra år tilbake, da hans daværende lag Alfta Indians spilte uavgjort mot Holum.

- Jeg har tippet Ketil Kronberg som den som skal vinne «årets rookie», og han kunne helt klart ha tilført saker i Pixbo, sier Jonsson.

Sveriges største innebandy-side finner du på innebandymagazinet.se, eller som magasin i butikkhyllene en gang i måneden.

I sin kommentar etter halvspilt serie satte ansvarlig redaktør Magnus Fredriksson et skråblikk på utlendinger i den svenske eliteserien.

Redaktøren hogger løs på sveitsiske spillere, og stiller spørsmål om hvor mange av de som presenteres som verdensstjerner, men som ikke når over gjennomsnittet, og ofte ikke det engang.

Men så kommer unntakene. Som Fredriksson skriver, og vi siterer:

«- I IBK Dalen spelar just nu tre utlänningar från start. Alla tre är en stor tillgång. Norrmannen Ketil Kronberg gör det strålande. Efter sjuttioelva säsonger i den mediokra norska elitserien tog han äntligen steget i år. Det har gått strålande. Hittills är han poängbäst i hela Dalen. Det är helt okej med tanke på att laget har spelare som Daniel Marklund och Andreas Carlbom. Ketil är helt klart Norges bästa spelare genom tiderna. Får ni chansen tycker jag att ni ska försöka se honom live.» Sitat slutt.

- Hva er det med denne Ketil Kronberg?

- Han er rask, bra blikk for spillet. Han er en riktig «lirare». En

playmaker. Han kan spille fram til scoring, og score selv. Han har alle kvaliteter. Dyktig defensivt.

- Mange i Norge ser ham som en spiller som er bra fremover, men jeg ser ham som en spiller som er bra fremover og bakover. Vi har brukt ham mye i fire mot fem, sier trener Karlsson.

Annerledes-spilleren
Sist søndag i Göteborg. Nærmere bestemt Lundbystrand. Et hallanlegg nord i byen. Siste serierunde før juleferie i den svenske eliteserien. IBK Dalen møter bunnlaget Älvstranden, men de mangler seks spillere fra startoppstillinga, og totalt åtte fra troppen. Ketil Kronberg blir dratt ned som center i førstefemmeren, han spiller overtall og undertall.

Før kampen er man nervøse på grunn av forfallene. Selv ikke hovedtrener Karlsson får deltatt på grunn av samboerens fødsel.

Noen må stå fram dersom det skal bli poeng.

Etter fire minutter scorer et poengavhengig hjemmelag.

Åtte minutter senere trer Dalens Robert Holmgren en pasning tvers gjennom Älvstrandens undertallsformasjon. Han har sett nordmannen som har lurt seg fri på lengste stolpe 10 meter lenger ned i banen.

Én touch er nok. Mottak og avslutning i samme bevegelse.

I det keeper reagerer er ballen allerede chippet avgårde fra et misdannet kølleblad og ut i en vannvittig vakker bue over mannen med maska, med destinasjon lengste kryss.

I Norge har vi sett det mange ganger fra akkurat det køllebladet.

Men selv i Sverige, landet som spilte innebandy ti år før Norge, er det høy klasse over avslutningen.

47 minutter og ti sekunder senere er alt over. Dalen har vunnet 9-7, Kronberg har scoret to, og får premie som kampens beste spiller.

Dagen etter kan han lese i den svenske avisen Aftonbladet at «Dalens norrman Ketil Kronberg visade vilken magnifik två-vägspelare han är», og et par dager senere blir han tatt ut på rundens lag på innebandymagazinet.se.

To måneder etter at han holdt på å krepere under første treningsøkt.

- Han er et stort navn i eliteserien allerede. Jeg er overbevist om at når de andre lagene møter Dalen snakker man om Kronberg. «Se opp for hans raske ben og ta ham i kroppen tidlig.» Når han får stor plass bruker han farten. Han må ikke få rom, og noen må passe på ham hele tiden. Hadde jeg vært trener hadde jeg satt en stor spiller på ham, sier journalist Lindkvist.

- Hvorfor har han blitt så populær?

- Fordi alle elsker en «lirare». Ketil är en lirare. Han gör det som er annorlunda.