På asfalt gjennom historien

Det var rundt 30 personer som trosset kjølig vær og overhengende fare for regn da Anne Fikkan og Bjørn H. Syversen ledet an prosesjonen med start på gamle Løren skole. En skole som i dag ligger forlatt i skolesammenheng, men som Anne Fikkan mener det bør blåses nytt liv i.

Den nye skolen er allerede sprengt, og med tanke på alle som kommer til å flytte inn i umiddelbar nærhet, burde den ærverdige gamle skolen igjen tas i bruk.

Riktignok ikke den opprinnelige skolebygningen fra 1891 som i dag står på Byantikvarens liste som bevaringsverdig, og som i senere år huset Løren SFO, men de to andre byggene som kom til i 1910 og 1932.

Landets mest bortgjemte
I 1937 var det mer enn 1400 elever på skolen, som da var kommunens og landets største landsskole (Sagene var byens største). Løren skole var for noen år siden truet av nedleggelse fordi det var for få elever, men det har snudd totalt – så kanskje gamle Løren skole vekkes til live igjen parallelt med den nye?

Neste stopp ble Økernly gård, hvis eneste gjenværende bygning er en gammel låve og grisehus/hønsehus. Anne Fikkan betegner det som landets mest bortgjemte der de ligger skjult mellom Økernveien og Økern Torgvei. Økernly var et gårdsbruk fradelt Økern etter 1888. Gardsbruk, hønsehold, gartneri, armaturfabrikk, bilverksted og produksjon av gardinstenger var blant virksomhetene som etter hvert fant sted på området og i bygningene.

Rundt 1960 ble jordveien delvis solgt og ekspropiert ved anleggelse av Økern Torg og Økern Torgvei. Da Jahr og sønner overtok resten av eiendommen rev de hovedbygningen og satte opp nåværende lagerhus – men den lille låven med grisehus/hønsehus består.

Eldste og fineste
Tidligere var den gamle «Politigården» på Økern et naturlig stoppested på vandringen gjennom Økern-området. Men for et par år siden ble den jevnet med jorden i forbindelse med tunnelarbeidet som nå foregår.

Neste stopp ble dermed parkanlegget ved Økern alders- og sykehjem. Der alders- og sykehjemmet ligger i dag, lå fram til 1951 bygningene til Økern hovedgård som hele Økern- og Risløkka-bebyggelsen er utparsellert fra. Økern var en av de eldste og fineste gårdene i Akersbygda.

I dag kan man se restene av det flotte hageanlegget, hvis opprinnelige størrelse angis gjennom almetrærne som fremdeles står slik de ble plantet i en firkant den gang.

En beige variant
Neste stopp ble Alcatel/Standard Telefon og Kabelfabrik. Utenfor portvaktbygningen, som ble reist samtidig med det første fabrikkanlegget 1916-1918, fikk de fremmøtte servert en rekke glimt og muntre historier fra den tidligere bedriftens begivenhetsrike historie.

Det var egen vekt for alle kjøretøy som passerte. Vaktmannskapet hadde myndighet til å kontrollere de som passerte ut for å hindre tyverier. De ansatte måtte trykke på en lampe. Ble det rødt ble det kontroll.

Produksjonen startet opp i 1919 og fabrikken skulle utvikle seg til å bli en av de største industribedriftene i Norge. Det ble skapt et eget samfunn på området som i dag bærer navnet Økern Næringspark.

Hovedgata gjennom fabrikkområdet heter i dag Kabelgata, men het tidligere Fabrikkgata. På hver side ligger det mye industrihistorie i veggene. Det finnes også en lønneallé på området, som fort fikk tilnavnet lavtlønnsalléen blant de ansatte.

De som jobbet på kabelavdelingen gikk i brune frakker, mens telefonfolket kledde seg i grå. Formennene ble dresset opp i en beige variant. Det var hele 4000 ansatte og kantina – hvor man brukte bonger i forskjellige valører i stedenfor penger – var enorm. Det var en egen busstransportavtale (rute 25) med Oslo Sporveier, som for øvrig tok slutt da t-banen kom i 1966.

Fra rundt 1990 begynte den gamle bedriften for alvor å famle. Nye eiere kom inn i bildet, og bedriften ble splittet opp. Noe virksomhet tok slutt, mens andre fortsatte. I dag er det kun ett selskap på området som fremdeles har en tilknytning til det som en gang var. Nå er det mange ulike bedrifter som holder hus på den gamle begivenhetsrike industritomten.

Ulovlig radiostasjon
Etter å ha vandret gangbroa – dinosauren – over Østre Aker vei, ble neste stopp Sverre Refstads plass. En plass Anton Tschudi, etter å ha utparsellert tomter på Risløkka til overkommelige priser (slik han også gjorde det på Høybråten og Solemskogen), satte igjen til lekeplass og parkanlegg for beboerne.

Sverre Refstad ble født i 1918 og bodde på Risløkka siden 1931. Som utdannet radiotelegrafist jobbet han på Standard. Under krigen organiserte han milorgstyrkene i Hasle krets og senere kom han inn i Den norske overkommandos etterretningsvesen. Han drev en ulovlig radiostasjon, men ble oppdaget av Gestapo og skutt på Risløkka på flukt mot Vollebæk gård.

Bevaringsverdig hus
Dagens vandring endte ved det som betegnes som Risløkkas eldste hus – Johannesløkken gård – i Anton Tschudis vei. Der ønsket Jostein Pettersen og Per Furuseth velkommen til kaffe og vafler.

I 1991 overtok de huset (antatt bygd i 1820-1830), sannsynligvis opprinnelig en husmannsplass under Økern gård.

De har etter hvert rehabilitert huset både innvendig og utvendig samtidig som de har tatt vare på alt det verneverdige – det hele i samarbeid med Byantikvaren, da huset står på dennes gule liste over bevaringsverdige hus.

De har gjort en imponerende jobb og synes det er hyggelig å kunne åpne sitt hjem, og til og med serverer vafler og kaffe, for historievandrere. På den måten kan Groruddalen Historielag «ta med seg folk til gards» som en perfekt avslutning på en opplysningsrik historietur i Bydel Bjerke.