Sammenlikner sentret med et revehi

– Sentret er som et revehi med masse innganger og utganger på alle kanter. Det er ingen felles inngang som kan samle folk, sier Johansen.

Mulighetsstudien er utarbeidet av Bydel Bjerke i samarbeid med Veitvet Senter DA, og med bidrag fra både fagfolk og beboere i området.

– Mest av alt ønsker folk som bor her at det skapes møteplasser og at det gjøres noe fysisk med sentret. Det er et enormt kulturliv her på Veitvet som ikke har lokaler å være i, men på sikt kan sentret bli selve amuletten i «Perlekjedet», mener Johansen.

Tomme lokaler
Arkitektene Ulrika Berner Stau­gaard og Siri Jæger Brudvik fra Heimstadlære viste til sin studie om tomme kjøpesentre i Groruddalen.

– Veitvet, Romsås, Haugerud og Haugenstua sliter med tomme lokaler. Når det gjelder Veitvet senter, er det ingen helhetlig forbindelse mellom senterlokalene, sier Staugaard.

En ribbeanalyse viser at Veitvet senter ikke tåler mer påbygg. Derfor skal bygningsmassen bevares og ikke rives.

– Men sentret kommer aldri til å bli et stort og kommersielt kjøpe­senter. Men vi ser heller for oss Veitvet senter som et Veitvet sentrum. Som et vindu mot verden, foreslår Johansen.

Kultursenter
Sentereier Kjell Hetland presen­terte forslaget om en kulturcontainer som kan bygges over sentret, skissert av arkitekt Terje Sandberg som er student ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

– Den ene enden vil være koblet direkte til t-banen slik at folk kan sluses direkte inn på sentret. Får vi til et samarbeid med det offentlige kan vi ha flere ting i denne containeren, blant annet et greenrom, kino, auditorium og storsal, sier han.

En slik bygning vil stå på egne bein på toppen av sentret og se ut som en lang og flat container.