Se mot Drammen

Motorveier på kryss og tvers gjennom sentrale deler. Forsøpling. Forurensing. Et stempel som harry og lite attraktiv for de som ikke bor der. Høres det kjent ut?

Første dag etter påskeferien var ansatte i bydeler, kommuner og direktorater på frokostmøte i Husbanken for å lære hvordan  Groruddalen skal bygge sitt image på lik linje med det Drammen kommune har gjort med sin by.

- Det aller viktigste er at man faktisk har noe å vise til. Vi hadde allerede begynt å lage elveparken, få motorveien i tunnel under byen og ruste opp ny høgskole, bibliotek, scener og møteplasser. Det nytter ikke å drive imagebygging før du har noe å vise til, fortalte Drammens kultursjef Tone Ulltveit-Moe.

Hun fikk støtte av leder for Årvoll gård, Lars Grasmo.
- Jeg tror groruddøler generelt er lei av fine ord om hva som skal gjøres i området. Vi må ha noe av det fysiske på plass før vi kan tro på en stor imageendring.

Under planleggingen av Groruddals-satsingen har det blitt valgt ut fire hovedgrupper med støtte i fire hovedutfordringer: miljøvennlig transport, Alna og kulturmiljø, bolig- og stedsutvikling og oppvekst og inkludering.

- Utfordringene var akkurat de samme i Drammen med motorveier, et grått image, harry-stempel og en økende andel ikke-vestlig befolkning, forteller Ulltveit-Moe.

I dag har byen blitt forvandlet til en elveby med flere musikkfestivaler, nye kulturbygg og motorveiene langs elvebredden er byttet ut med store parkområder og nye boligprosjekter.

- Nå kan vi fortelle folk både i og utenfor Drammen en god historie om byens utvikling, og hvorfor vi skal være stolte av byen vår og fylket vårt.

Når fysiske miljø- og byutviklingstiltak er det selvsagt viktig at de tas i bruk av befolkningen, og i Drammen kommune har det blant annet blitt gjort gjennom Den kulturelle skolesekken der alle elever på alle skoler i Drammen i løpet av skolegangen får to byvandringer, en historisk og en arkitektonisk, gjennom den nye byen.

- Denne påsken så jeg for fullt hvordan befolkningen forandrer rutene for søndagsturer og tar elveparkene i bruk når sola titter fram.
Får å få den enorme utbyggingen av boliger og kultur- og næringsbygg som Drammen opplever de senere årene har kommunepolitikerne aktivt gått inn for et samarbeid med næringslivet i Drammen.

- Næringslivet er sterkt delaktig. I tillegg til at vi oppmuntrer til nyetableringer, er næringslivet med og bidrar til markedsføring av kulturarrangementer. Det er viktig for å få det økonomiske på plass, forteller hun, og viser blant annet til tv-markedsføringen av world cup-sprinten der kommune og næringsliv stilte med 600.000 kroner hver.

Når Groruddalen nå skal bruke Drammens «triks» for å løfte området er det fem punkter kultursjefen ba alle som jobber med Groruddals-satsingen tenke spesielt på.

• Fysisk opprusting.
• Skape nye møteplasser, ute og inne
• Lage et innhold i og mellom de nye byggene.
• Finne ut hva som er eksotisk med Groruddalen.
• Ta vare på og glede seg over mangfoldet i befolkningen.

Leder for Groruddals-satsingen i Husbanken, Tore O. Pran, var ansvarlig for frokostseminaret, og tror Groruddalen har mye å lære av utviklingen i Drammen.

- Men Groruddalen skal ikke kopiere, bare bruke erfaringen fra et område med mange liknende utfordringer. Mange av løsningene som Groruddalen har behov for er unike - og kan brukes som spennende erfaringer for drabantbyområder andre steder i landet.