Skole for matglede

– Vil du ha en omvisning på restaurant- og matfag, spør en blond jente med kokkelue oss i det vi kommer inn i entreen på Etterstad videregående skole. Det var akkurat det vi ville, og hun sender oss av gårde med Kim Sibbern og Jonas Stålnacke. Guttene går på Vg2 matfag og er de to eneste på skolen som har valgt fagopplæring innen industriell matproduksjon – en av mange muligheter videre innen programområde matfag. Etterstad er forøvrig eneste skole i Oslo som tilbyr undervisning i restaurant- og matfag.

Vi spør guttene hva deres fagopplæring innebærer.

– Det er i bunn og grunn produksjon av varer man finner i butikkhyllene. Man kan jobbe med alt fra produktutvikling til kvalitetssikring, forteller guttene, og viser frem flere produkter som bli lagd på denne måten. Skolen ordner med utplasseringer til elevene, og Kim og Jonas skal snart få sin prøvetid på fabrikk. De har søkt seg til Ringnes, Arcus eller Freia – tre av mange utplasseringer skolen har å tilby.

Guttene viser vei videre til konditoriet hvor vi møter en gjeng fra fagopplæring konditor, som driver og lager forskjellige godsaker på kjøkkenet sitt. Bjørn Hellem, Kristine Karlsen og Silje Halvorsen viser frem et brett med cookies som er klare for steking. Konditorivarer og andre elevarbeider fra kjøkken og bakeri selges i skolens delikatesseutsalg.

Eget Karrieresenter

Veien går videre til skolens Karrieresenter. Her møter vi en av skolens karriereveiledere, Anita Ingjerd. Hun veileder innen programområde restaurant- og matfag.

– Dette er et tilbud til elever fra ungdomskolen som skal begynne på videregående. Her kan de komme og spørre om linjene og skolegangen her på Etterstad. Vi kan også svare på spørsmål angående arbeid etter endt utdanning, forteller Ingjerd.

 Karrieresenteret er ikke satt i stand kun i anledning åpen skole, men et vedvarende tilbud til elever, foresatte og rådgivere fra andre skoler som trenger informasjon om Etterstads studiemuligheter.

Ungdomsbedrifter

Elever fra programområde service og samferdsel holder salgsmesse med sine ungdomsbedrifter. Ungdomsbedrift går inn i faget bedriftsetablering og er en pedagogisk metode som gir elevene kunnskap og forståelse om å etablere egen bedrift.

Per-Stian Gårviken står i sin utsalgsbod og frister med kaffe og vafler.

– Forretningsideen vår er å tilby alltid ferske vafler og nytraktet kaffe til travle folk i farta, forteller han. Han vil imidlertid understreke at ideen neppe får mulighet til leve ut sitt potensial på salgsmessen her i dag, og at gruppen vil tenke større.

Avdelingsleder for service og samferdsel, Carine Kjellum forteller om prosjektet ungdomsbedrift.

– Det er et tverrfaglig prosjekt som gir elevene praktisk erfaring. Service og samferdsel har ikke noe kjøkken eller verksted hvor vi kan bruke det som læres. Dette blir på en måte vårt praktiske verktøy, sier Kjellum.

Lite fravær, lavt frafall og økt trivsel. Rektor Bjarne Asgrimplass er fornøyd med skolens utvikling.

Etterstad vgs har hatt en formidabel forbedring med tanke på trivsel siden sitt dårligste år i 2006, hvor åtte prosent svarte på den årlige brukerundersøkelsen at de ikke trivdes på skolen. I 2008 var prosentandelen nede i null og fremgangen i trivsels fortsatte gjennom 2009. Rektor Bjarne Asgrimplass har fulgt den positive utviklingen og er storfornøyd med resultatene.

Konkrete tiltak

– Hva tror du årsaken er til denne utviklingen?

– Vi har gjort mange konkrete tiltak som går direkte på å forbedre elevmiljøet, og skolen samarbeider tettere med Bydel Gamle Oslo. Vi har vektlagt muligheten til å lettere gi elevene tilgang til institusjoner som helsesøster og rådgiver, forteller Asgrimplass.

 Videre kan han fortelle at fraværet blant elevene har gått ned, og at sykefraværet blant lærerne samtidig har opplevd en betraktelig nedgang – faktisk så lavt at rektoren sjelden har sett maken.

– Dette borger for at tiltakene vi har gjennomført faktisk har fungert. Et bedre miljø gjør at folk trives og da naturlig er mindre borte, konstaterer han.

Lite frafall

Asgrimplass forteller også om skolens lave grad av frafall, hvor de lander på fem seks prosent. Dette er noe han også ser på som usedvanlig sterkt i forhold til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser et landsgjennomsnittelig frafall på 28 prosent for yrkesfaglig studieretning innen videregående opplæring.