Solidaritet, jazz og tro

Høybråten menighet og Høybråten Arbeider­samfunn sto som vanlig bak solidaritetsgudstjenesten på arbeidernes dag.

– Vi tror det er 24. gangen vi møtes her, sa leder i Høybråten Arbeidersamfunn, Rolf Torbo, da han ønsket velkommen til en som vanlig fullsatt kirke.

– Det er helt greit at dere tror at det er 24. gangen dere arrangerer solidaritetsgudstjeneste. Dette er tross alt et troens hus, slo ordførerkandidat Rune Gerhardsen (Ap) spøkefullt fast.

Det er lett å slå en spøk i Høybråten kirke på en dag som dette. Rammen rundt solidaritetsgudstjenesten rommer nettopp humoristiske kommentarer, omtanke for hverandre, Guds ord og fengende jazz. Det er hva som gjør dette arrangementet så unikt – og ikke minst godt besøkt.

Det store fellesskapet

Gerhardsen dro også fram linjen «slekter skal følge slekters gang» som ofte synges i kirken – siden hans datter var fjorårets taler i kirken.

– Jeg vet ikke om faren min har vært her i kirken, men han var selvsagt på Høybråten flere ganger. Det er nå slik at jeg praktisk talt aldri har vært et sted han ikke har vært før meg. Jeg nevner denne verselinjen fordi når vi synger den så tegner vi linjer i historie. Vi har alle krav på respekt som enkeltindivider og vi har en integritet det er viktig å verne om. Men vi tilhører også det store fellesskapet, og hvert individ er en del av samfunnet, slekten, innbygger i sitt land, og del av historien. Noen store navn blir husket. De fleste blir det ikke. Men alle har vært her. Alle har en linje bakover som har skapt historien. Det er spennende å tenke på, påpekte Gerhardsen.

Toleranse og inkludering

– Det er mange som faller utenfor av ulike årsaker. Derfor er inklu­dering en av de viktigste oppgav­ene for samfunnet og politik­ken. Toleranse, åpenhet og inkludering er helt avgjørende for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. At alle skal være med er et viktig budskap, sa Gerhardsen – og trakk i den sammenheng fram TT-ordningen som sørger for at de som ikke har så lett for å bevege seg, kommer seg ut på linje med andre

– Men dessverre endret byrådet ordningen fra nyttår. Normalt vil jeg ikke formulere politiske krav i en kirke som skal og må være nøytral mellom partier – men fordi dette handler om tusenvis som sliter med å få tilværelsen til å gå rundt, sier jeg rett ut her at ordningen simpelthen må gjenskapes slik at den blir minst like bra som tidligere, sa Gerhardsen.

Rettferdig fordeling

– Vi har egentlig bitte små problemer sammenliknet med mange andre. Men vi må selvsagt ta tak i de problemene vi har – som at det er så store forskjeller i Oslo. Forskjellen på å bo ved siden av Bygdøy Kongsgård og ved siden av terminalen på Alnabru. Sistnevnte trenger vi – vi trenger også asylmottak, rusinstitusjoner, snødeponi og pukkverk. Men det er verken riktig eller rettferdig at alt det som er litt vrient skal plasseres på samme sted. I øst – i Groruddalen. Skal vi være en åpen, inkluderende og rettferdig by, må vi ha en rettferdig fordeling av både goder og belastninger. Rettferdighet er en av de mest verdifulle kvaliteter i samfunn som vil kalle seg velferdssamfunn og siviliserte samfunn, understrekte Gerhardsen.

Caledonien Jazzband var nok en gang på plass – og som vanlig sviktet de ikke. Solidaritetsgudstjenesten på Høybråten er og forblir en opplevelse av de sjeldne.