Taggerne i hovedstaden reiser gjerne langs t-banen for å spraye sitt budskap der de finner det for godt. Fra vest til
øst dukker de samme navnene opp, og det er ikke mange vegger som får stå i fred.
Nå skal det vekk. Mens Grorudbanen står stille i sommer og stasjonene pusses opp, skal også taggingen fjernes. Det lovet byrådsleder Erling Lae da han tok med denne avisa og en rekke av Oslos etater på t-banetur tidligere i sommer. «Noen kaller det kunstnerisk utfoldelse. Jeg kaller det hærverk», sa han.
Men det er ikke bare på t-banestasjonene og langs linja det tagges. Også lokale sentre må lide for folks noe uhemmede lyst til å skrible på andres eiendom. Romsås senter er spesielt utsatt. Her er det lite aktivitet, og sentrets ytre vegger bærer preg av tagging flere steder.
Brigitte Chauvin og Kim Raubakken fra Høyre er oppgitte over hvordan det de kaller inngangsporten til folks hjem forfaller. De krever at noe gjøres med senterområdet og at tagging fjernes umiddelbart.
Dette er også kommunens erfaring. Jo fortere taggingen fjernes, jo mindre tagging blir det. For de som utfører hærverket gir det status om det de har skrevet blir hengende over lengre tid. Derfor finnes det også maling som avstøter taggingen - på den måten at hærverket bare kan spyles av med høytrykkspyler når skaden er skjedd.
Vi er glade for at Oslo kommune endelig tar affære langs en av Oslos mest trafikerte t-banelinjer, og for at de benytter sjansen når banen står til å fjerne griseriet.
Men vi håper det vil skje forandringer også i nærmiljøet forøvrig. De er mange steder som til stadighet tagges ned, og selv boligblokker får ikke lenger stå i fred.
Ruskengeneral Jan Hauger mener det bør være nulltoleranse for tagging i Oslo. Han ønsker ingen taggevegger, og det gjør heller ikke Lae. De mener det vil generere mer tagging. De håper vi om noen år kan se tilbake på taggetiden som et tilbakelagt stadium.
En taggefri by må være målet!