Siste saker

Varsellampene blinker

Romsås Idrettslag fyller 40 år. For leder Kjell Kristiansen er det en kontrastfylt tid. For øyeblikket ser det nemlig mørkt ut for idrettslaget – i verste fall kan klubben bli nedlagt.

På klubbens årsmøte i mars skal nemlig mange av vervene i hovedstyret fylles, men det er liten kamp om dem.  Uten et hovedstyre blir det ikke noe idrettslag, og da må i verste fall gruppene i idrettslaget danne sine egne idrettslag.

Det er lett å skjønne at et område på størrelse med Romsås trenger et idrettslag. På mange måter er idrettslaget selve limet i samfunnet, samtidig som idrettslaget gjør viktig forebyggende arbeid. Styreleder Kåre M. Karlsen i Emanuelfjell borettslag oppsummerer det hele: «Idrettslaget er en hjørnestein på Romsås, og betyr alt for ungdommen her oppe. Hvis dette blir konklusjonen er det en tragedie. Å få folk inn i styre og stell blir vanskeligere og vanskeligere, men nå må folk kjenne sin besøkelsestid».

Det er ikke bare i idrettslaget  på Romsås varsellampene blinker. I disse dager skal det rekrutteres mennesker til styrer i både idrettslag, frivillige organisasjoner og borettslag. Valgkomiteene har absolutt ikke en lett oppgave. Frivillige vokser ikke lenger på trær. Det er vanskelig å vite hva som er grunnen. Kanskje har vi blitt mer egoistiske? De fleste har nok med seg selv, og drar heller på et par ferieturer til Kanariøyene, eller bruker all den ledige tiden sin på hytta. Mens andre kanskje er fanget av tidsklemma. Og så har man naturligvis endringene i befolkningsstrukturen.

Årsakene er nok helt sikkert sammensatte. Tilbake på Romsås ble frivilligskolen lansert for halvannet år siden. Målet var klart: «å bedre forholdene for enkeltpersoner, idrettslag, borettslag og organisasjoner og lag med tilknytning til Romsås». Det er vel vanskelig å se om dette har lykkes – om idrettslaget forsvinner. På Romsås må alle kluter nå trå til, og vise at idrettslaget betyr noe for dem. Uten idrettslaget vil heller ikke Romsås være det samme stedet.

  • RqHTiebfQckQUDsCbR

    *skratt* Ja nu te4vlas det en del pe5 min blogg Men som du se4ger ska man vinna me5ste man te4vla Ha en toppen dagBlir en lugn dag ff6r mig har jbbaot natt och ke4nner mig seg.

    2012-03-16 06:44:09
    [Svar]
  • HJanXLZrSKtBmVWw

    For e5 klare opp ia0en uklaradhet ff8rst: Ia0artikadkeadlens siste setadning oppadfordadreadrer jeg menn til e5 ste5 opp mot “strf8madmen” ne5r det er grunn til e5 tro at strf8madmen ge5r ia0feil retadning. Jeg har foran foradtalt om to eksempadler pe5 kvinadner som viser slikt mot, og av denne grunn ville jeg poengadtere at oppadfordadrinadgen selvadff8ladgeadlig ogse5 gjeladder menn. Ia0oppadfordadrinadgen ligadger hva man kan kalle en “aneradkjenadnende foradventadning”.Individualitet vil jeg for f8vrig kalle masadkuadlint. Oppfordringen kunne deradfor gerjne retadtes speadsiadelt mot menn. Men som de to hisadtoadriene viser, er masadkuadliadniadtet noe som ogse5 kvinadner kan ha. Det vitenadskapsadhisadtoadriske eksempadlet fra Stanford kan for f8vrig sies e5 ve6re en interadesadsant komadbiadnaadsjon av masadkuadliadniadnet og femiadniadniadtet utff8rt av en kvinne. Kvinnen stod altse5 opp mot foradsf8ksadleaddeadren og fikk foradsf8adket, som hadde utaradtet, avble5st. De som spilte fanadger, var blitt regeladrett misadhandadlet. Kvinnen hadde kanadskje empati, en femiadnin egenadskap, med fanadgene? Ia0se5 fall komadbiadneadrer hun empati overadfor fanadgene med motet og indiadviadduaadliadteadten som skal til for e5 motadsette seg en foradsf8ksadleadder. Med til hisadtoadrien hf8rer ogse5 at kvinadnen pe5 denne tiden var kje6adreste med foradsf8ksadleaddeadren. Ia0tiladlegg til e5 kriadtiadsere hans eksadpeadriadment, sa hun at hun ikke var sikadker pe5 om hun ville ve6re samme med en fyr som drev med slikt. Se5 her kan man tolke og anaadlyadsere videre! Forsf8kslederen har siden foradtalt (som en aneradkjenadnelse) at kvinadnens kriadtikk og trusadsel om e5 sle5 opp var som e5 fe5 ff8rst et knytadteadneveadslag fra venstre og deradetter et fra hf8yre .Jeg vil foradsf8ke e5 komme tiladbake til andre spf8rsadme5l du reiadser litt senere.

    2012-03-11 11:02:44
    [Svar]
  • sWVwzLwSEQ

    skal hjertens gerne tage oeilntrdg fat pe5 affaldsproblematikken i en anden artikel. Det falder lidt udenfor emnet her. Ligesom brugt papir ikke er affald, se5 er brugt atombre6ndsel heller ikke affald. Fissionsprodukterne har en halveringstid pe5 ca 3 e5r, hvilket betyder det meste af radioaktiviteten er ve6k efter 10 e5r. Det der er tilbage er mestendels ubrugelig og ufarlig uran-238 og en lang re6kke yderst ve6rdifulde metaller, herunder store me6ngder neodynium. Mange lande vil begrave det brugte bre6ndsel, da de af en underlig e5rsag ikke vil lave genanvendelsesanle6g, og det er der rigtig mange gode sikre muligheder for, men politisk er det en meget varm kartoffel. c5rsagen til at det skal ligge sikkert i 100.000 e5r eller mere er fordi den sidste komponent i det brugte bre6ndsel er relativt store me6ngder plutonium, som ikke kan bruges til ve5ben, men som har en relativ lang halveringstid. At begrave det er ne6rmest en forbrydelse, da det er fantastisk bre6ndsel i andre kraftve6rker. gennemge5r pe5standen i detaljer.

    2012-03-04 05:53:32
    [Svar]
  • Romsås sportslige fremtid

    Det er jo ikke merkelig, det at frivillig arbeid er vanskelig å få folk til å stille opp om, i dag er det stort sett pengene som rår, selv for idrettslag.
    Ingen problem å utrette noe for hverken borettslag, eller idrettslag, så lenge man sitter igjen med noe for den innsatsen man legger i vervet.
    Det er kanskje et grådighetens samfunn vi befinner oss i, men det skulle da bare mangle, mange strever og sliter med å få endene til å møtes, og har lyst til selv at deres privattid skal strekke til mye mer, men de lar seg lokke langt lettere når llokkemidlet frister nok.
    Idrett og kultur er viktig i nærmiljøene, ikke bare nå men også for kommende generasjoner, og det må oppriktig finnes muligheter å fortsatt få til dette, men det kreves jo støtte. Idrettslag driver seg ikke selv, og man får ikke frivillige med seg uten å gi noe tilbake. Og, det er mulig å kontakte rekrutteringsbyråer. Og andre steder, for å fylle verv.

    2012-01-25 23:21:38
    [Svar]
Frivillige vokser ikke lenger på trær. Det er vanskelig å vite hva som er grunnen. Kanskje har vi blitt mer egoistiske?