Vil gi sprøyter til fangene

Onsdag denne uka kom beskjeden fra Helse- og omsorgsdepartementet at de har besluttet å si nei til forslaget fra Helsedirektoratet om å dele ut sterile sprøyter til innsatte i fengslene.

Årsaken til anbefalingen var å gi bedre smittevern, men departementet mener det er liten smitte-vernmessig gevinst i et slikt tiltak.

– Helt utrolig!

Arild Knutsen mente departe­mentet gjorde et kvantesprang i riktig retning da de vurderte utdeling, nå er han mildt sagt skuffet.

– Det er helt utrolig at Helsedepartementet kan si nei til anbefalingen fra helsedirektoratet, grunnet kunnskapen vi har om at utdeling av sterile sprøyter forebygger smitte. Redder liv, forteller Knutsen til Akers Avis Groruddalen.

– Sprøyteutdeling er for lengst en anerkjent og ukontroversiell tilnærming, sier han og understreker at Oslo kommune deler hvert år ut mer enn 6900 sprøyter.

Bredtveit ser ikke behovet

Ifølge Knutsen er narkotikabruken i Bredtveit fengsel på linje med andre fengsler i Norge, og således også behovet for sterile sprøyter til de innsatte.

Fengselsdirektør Else Marie Mjørum stiller seg imidlertid bak Helsedepartementets beslutning om ikke å dele ut sprøyter.

– Jeg er enig med departementet og ser ikke gode nok grunner til at en slik ordning skal innføres, forteller Mjørum.

– Men de innsatte har vel like smittevernsrettigheter som andre borgere?

– Ja det har de, men det er ikke lov å bruke narkotika i fengslene heller. Og om det settes sprøyter går det via helseavdelingen.

Knutsen har imidlertid noe å si om helseavdelingen i norske fengsler.

– Det er vanlig at helseavdelingen deler ut sprøyter til innsatte bak ryggen på kriminalomsorgen, forteller han og viser til en avsløring TV2-nyhetene gjorde noen år tilbake.

En sykdom

Kriminalomsorgens Yrkesforbund var tidlig sterkt i mot forslaget som også møtte motbør hos Folkehelseinstituttet – hvis mening var avgjørende for beslutningen fra departementet.

– Når Folkehelseinstituttet ser liten smittevernmessig gevinst, har departementet konkludert med å si nei til forslaget på det nåværende tidspunkt, sier statssekretær Tone Toften.

Arild Knutsen forteller videre om hvordan smittevern er lovfestet.

Med tanke på at det er seks år siden narkotikaavhengighet ble politisk vedtatt som sykdom, mener han dette er brudd på generelle menneskerettigheter.

– Det er noe med verdige og uverdige borgere. Vi ville aldri utsatt andre mennesker for samme risiko.

Han mener det er på tide med et kraftig oppgjør med den reaksjonære og konservative ledelsen i kriminalomsorgen.

– De hindrer evidensbaserte smitteforebyggende tiltak i fengslene. Bruk av narkotika er forbudt, men det er de toleransebaserte tiltakene, som sprøyteutdeling og substitusjonsmedisinering, som beviselig gir heldig effekt.

Internasjonalt problem

Motstanderne av forslaget har på sin side vist til at det er ikke dokumentert behov for endring av dagens praksis, da det er registrert meget få smittetilfeller av hiv og hepatitt B.

Dette får generalsekretær Evy-Aina Røe i HIV Norge til å reagere.

– Hvorvidt det per i dag er dokumentert ett, ti eller ingen tilfeller av HIV-smitte er ikke relevant. Poenget er at myndighetene med dette godtar at det er en viss risiko for blodsmitte, sier hun til VG Nett.

Smitteutbredelse av HIV og AIDS, hepatitt B og C og andre sykdommer, er et internasjonalt problem.

– Derfor er det så viktig at myndighetene innfører tiltak som virker etter intensjonen, sier Knutsen.

Et av motargumentene er at sprøyter kan brukes som våpen, og sikkerheten til de ansatte i fengslene er satt i høysetet.

– Vi har lagt vekt på hensynet til ansattes sikkerhet, målet om narkotikafrie fengsler og forbudet mot bruk av narkotika. Vi frykter også at utdeling av sprøyter vil undergrave det viktige arbeidet fengselshelsetjenesten gjør for å motivere til rusfrihet, sier statssekretær Tone Toften.

Gir seg ikke

Knutsen mener imidlertid at det ikke er ett dokumentert tilfelle av at sprøyter er brukt som våpen, eller økt bruk av sprøyter.

– De innsatte skal ut igjen og leve som fullverdige borgere etter endt soning.

– Derfor må de sikres de samme skadereduserende og smitteforebyggende helsetiltak som andre har tilgang til.

Foreningen for human narkotikapolitikk kommer ikke til å gi opp denne kampen, og vil føre debatten videre. Spesielt til høsten når rapporten til Stoltenberg-utvalget skal ut på høring. Men Knutsen er positiv.

– Jeg tror vi kommer til å få en narkotikapolitisk reform om ikke kort tid. Da er det veldig viktig at også denne saken kommer med.